Hvor er din elskede gått?
1 «Hvor er din elskede gått,
du fagreste blant kvinner?
Si hvor han har tatt veien,
så vi kan hjelpe deg å lete.»
2 «Min elskede gikk ned i sin hage,
til de angende blomsterbed.
Han ville gjete i hagene
og plukke liljer der.
3 Min venn er min, og jeg er hans,
han som vokter sin hjord blant liljer.»
Hun er den eneste
4 Min elskede, du er fager som Tirsa,
yndig som Jerusalem
og skremmende som en hær under banner.
5 Vend dine øyne bort fra meg;
for de gjør meg forvirret.
Ditt hår er lik en flokk av geiter
som bølger ned fra Gileads fjell.
6 Dine tenner er som sauer
når de kommer opp fra vaskedammen.
Alle har de tvillinger,
og ingen av dem har mistet sine lam.
7 Som en skive av et granateple
er tinningen bak ditt slør.
8 Det er seksti dronninger,
åtti medhustruer
og terner uten tall.
9 Men bare én er min due,
hun som er uten lyte.
Hun er eneste barnet til sin mor,
kjærest for kvinnen som fødte henne.
Piker som ser henne, priser henne lykkelig,
dronninger og medhustruer hyller henne:
10 «Hvem er hun som stråler lik morgenrøden,
fager som fullmånen, klar som solen
og skremmende som en hær under banner?»
I nøttehagen
11 Jeg gikk ned i nøttehagen
for å se at det ble grønt i dalen,
for å se om vintreet hadde friske skudd,
og om granatepletrærne blomstret.
12 Men før jeg visste av det,
fulgte jeg min lyst og satte meg opp
i min gjeve frendes vogn.
Piken fra Sjulam
13 «Snu deg, snu deg, du pike fra Sjulam,
snu deg, snu deg, så vi får se deg!»
«Hvorfor vil dere se på piken fra Sjulam
når hun svinger seg i de dansendes rekker?»