Jerusalems synd og straff
1 Ve den trassige, urene byen,
som er så full av vold!
2 Den hører ikke på Herrens røst
og tar ikke imot tukt.
Den setter ikke sin lit til Herren
og holder seg ikke nær til sin Gud.
3 Byens høvdinger er som brølende løver,
dens dommere som steppeulver;
de sparer ingenting til det blir morgen.
4 Dens profeter er skrytende, troløse menn,
dens prester krenker det som er hellig,
og gjør vold mot loven.
5 Herren rår med rettferd der,
han gjør ikke urett.
Hver morgen feller han rettferdig dom,
den kommer like sikkert som lyset.
Men ugjerningsmannen kjenner ikke skam.
6 Jeg har utryddet folkeslag,
deres borgtårn ligger i grus.
Jeg har lagt deres gater øde,
så ingen ferdes på dem.
Deres byer er herjet og folketomme,
ingen bor der lenger.
7 Jeg sa: «Bare du ville frykte meg
og ta imot lærdom!»
Så skulle byens boliger ikke bli ødelagt,
og aldri skulle den rammes av min straff.
Men de syndet sent og tidlig
og gjorde bare ondt.
8 Derfor, vent på meg, lyder ordet fra Herren,
til jeg står fram som vitne mot dem.
For det er min rett å samle folk
og føre kongeriker sammen
for å øse ut min harme over dem,
all min brennende vrede.
For i min brennende iver
skal jeg fortære hele jorden.
Frelse for Israels rest
9 Da vil jeg skape folkene om
og gi dem rene lepper,
så de alle skal kalle på Herren
og tjene ham skulder ved skulder.
10 Fra landet bortenfor Nubias elver
skal mitt spredte folk som tilber meg,
komme til meg med offergaver.
11 Den dagen skal du ikke skamme deg lenger
over alle brottsverk du gjorde mot meg.
For da vil jeg ta bort fra deg
dem som jubler i hovmod.
Du skal ikke mer være stor og stolt
her på mitt hellige fjell.
12 Jeg lar det bli tilbake hos deg
et armt og ydmykt folk.
De skal ta sin tilflukt til Herrens navn,
13 de som er igjen av Israel.
De gjør ingen urett mer
og taler ikke løgn.
Ingen svikefull tale
finnes i deres munn.
De går på beite og hviler trygt,
det er ingen som skremmer dem.
14 Bryt ut i jubel, Sions datter,
Israel, rop av fryd!
Gled deg, Jerusalems datter,
og juble av hele ditt hjerte!
15 Herren har fridd deg fra straffedommen
og tatt dine fiender bort.
Herren, Israels konge, er hos deg,
du skal ikke lenger frykte noe vondt.
16 Den dagen skal de si til Jerusalem:
Frykt ikke, Sion!
La ikke hendene synke!
17 Herren din Gud er hos deg,
en helt som har makt til å frelse.
Han gleder og fryder seg over deg
og gir deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
18 som på en høytidsdag.
Jeg frir deg fra den dagen
da du må tåle spott.
19 Se, på den tid vil jeg utslette
alle dem som plaget deg.
Da berger jeg de haltende
og fører de bortdrevne sammen.
Jeg gir dem ære og ry over hele jorden,
der de er blitt vanæret.
20 På den tid fører jeg dere hjem,
da skal jeg samle dere.
For jeg vil gi dere ære og ros
blant alle folk på jorden,
når jeg like for øynene på dere
vender deres lagnad, sier Herren.