Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren vender tilbake til Sion
52Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft, Sion!
          Kle deg i finklær, Jerusalem, hellige by!
          For aldri mer skal en uomskåren eller uren
          komme inn i deg.
          
   
 2 Rist støvet av deg, reis deg opp,
          sett deg, Jerusalem!
          Løs lenkene du har om halsen,
          datter Sion i fangenskap!
          
   
 3 For så sier Herren:
          Dere ble solgt uten betaling,
          og uten penger skal dere løses ut.
          
   
 4 For så sier Herren Gud:
          I tidligere tider dro mitt folk ned til Egypt
          for å bo der som innflyttere.
          Assur undertrykte dem uten grunn.
          
   
 5 Og nå, hva skal jeg gjøre her?
          sier Herren.
          For mitt folk er tatt uten vederlag.
          De som hersker over det, hyler,
          sier Herren,
          og alltid, dagen lang, blir mitt navn foraktet.
          
   
 6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn
          på den dagen,
          for jeg er Han,
          han som sier: «Her er jeg!»
          
   
 7 Hvor vakre de er
          der de løper over fjellene,
          føttene til den som bringer bud,
          forkynner fred,
          bringer godt budskap,
          forkynner frelse
          og sier til Sion:
          «Din Gud er konge!»
          
   
 8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
          de jubler alle sammen.
          For med egne øyne ser de
          at Herren vender tilbake til Sion.
          
   
 9 Bryt ut i jubel sammen,
          dere Jerusalems ruiner!
          For Herren trøster sitt folk,
          han løser Jerusalem ut.
          
   
10 Herren viser sin hellige arm
          for øynene på alle folkeslag.
          Hele jorden får se
          frelsen fra vår Gud.

Dra ut
    11 Dra bort, dra bort! Gå ut derfra!
          Rør ikke noe urent!
          Gå ut fra henne, gjør dere rene,
          dere som bærer Herrens kar!
          
   
12 For dere skal ikke gå ut i hast,
          og ikke skal dere flykte.
          For Herren går foran dere,
          og bak dere går Israels Gud.

Herrens lidende tjener
    13 Se, min tjener skal ha fremgang,
          han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.
          
   
14 Slik mange ble forferdet over deg
          – så ødelagt var han,
          han lignet ikke en mann,
          han så ikke ut som et menneske –
          
   
15 slik skal mange folkeslag undres,
          for hans skyld skal konger lukke sin munn.
          For det som ikke ble fortalt dem, skal de se,
          og det de ikke hørte, skal de forstå.

   
Jes 52,10 viser til Sal 98,1-3, Jes 53,1
Note : arm: bilde på styrke.
Jes 52,11 viser til Jes 48,20, 2 Kor 6,17
Note : Herrens kar: kanskje tempelutstyret som Nebukadnesar hadde ført bort til Babel. Jf. Esra 1,7.
Jes 52,13 viser til Fil 2,9ff
53Hvem trodde budskapet vi fikk?
          Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
          
   
 2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
          som et rotskudd av tørr jord.
          Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
          ikke et utseende vi kunne glede oss over.
          
   
 3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
          en mann av smerte, kjent med sykdom,
          en de skjuler ansiktet for.
          Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
          
   
 4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
          våre smerter bar han.
          Vi tenkte: Han er rammet,
          slått av Gud og plaget.
          
   
 5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
          knust for våre synder.
          Straffen lå på ham, vi fikk fred,
          ved hans sår ble vi helbredet.
          
   
 6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
          hver tok sin egen vei.
          Men skylden som vi alle hadde,
          lot Herren ramme ham.
          
   
 7 Han ble mishandlet,
          han ble plaget,
          og han åpnet ikke munnen,
          lik et lam som føres bort for å slaktes,
          lik en sau som tier når den klippes,
          og han åpnet ikke munnen.
          
   
 8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
          Men hvem i hans tid tenkte på
          at han ble utryddet av de levendes land
          fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
          
   
 9 Da han var død, fikk han sin grav
          blant urettferdige og hos en rik,
          enda han ikke hadde brukt vold
          og det ikke fantes svik i hans munn.
          
   
10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.
          Når hans liv er gitt som skyldoffer,
          skal han se etterkommere og leve lenge.
          Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.
          
   
11 Etter sin nød skal han se *lys•,
          han skal mettes ved sin innsikt.
          Min rettferdige tjener
          skal gjøre de mange rettferdige,
          han har båret deres skyld.
          
   
12 Derfor gir jeg ham del med de mange,
          med de mektige deler han bytte,
          fordi han tømte ut sitt liv til døden
          og ble regnet blant lovbrytere.
          Han tok på seg de manges synd
          og ble rammet i stedet for lovbrytere.
Jes 53,11 viser til Rom 3,26, Rom 4,25, Rom 5,19, 1 Pet 3,18
Note : lys: Ordet mangler i =masoretteksten, men finnes både i den eldste =Qumran-teksten til Jesaja og i =Septuaginta.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.