Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren vender tilbake til Sion
52Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft, Sion!
          Kle deg i finklær, Jerusalem, hellige by!
          For aldri mer skal en uomskåren eller uren
          komme inn i deg.
          
   
 2 Rist støvet av deg, reis deg opp,
          sett deg, Jerusalem!
          Løs lenkene du har om halsen,
          datter Sion i fangenskap!
          
   
 3 For så sier Herren:
          Dere ble solgt uten betaling,
          og uten penger skal dere løses ut.
          
   
 4 For så sier Herren Gud:
          I tidligere tider dro mitt folk ned til Egypt
          for å bo der som innflyttere.
          Assur undertrykte dem uten grunn.
          
   
 5 Og nå, hva skal jeg gjøre her?
          sier Herren.
          For mitt folk er tatt uten vederlag.
          De som hersker over det, hyler,
          sier Herren,
          og alltid, dagen lang, blir mitt navn foraktet.
          
   
 6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn
          på den dagen,
          for jeg er Han,
          han som sier: «Her er jeg!»
          
   
 7 Hvor vakre de er
          der de løper over fjellene,
          føttene til den som bringer bud,
          forkynner fred,
          bringer godt budskap,
          forkynner frelse
          og sier til Sion:
          «Din Gud er konge!»
          
   
 8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
          de jubler alle sammen.
          For med egne øyne ser de
          at Herren vender tilbake til Sion.
          
   
 9 Bryt ut i jubel sammen,
          dere Jerusalems ruiner!
          For Herren trøster sitt folk,
          han løser Jerusalem ut.
          
   
10 Herren viser sin hellige arm
          for øynene på alle folkeslag.
          Hele jorden får se
          frelsen fra vår Gud.

Dra ut
    11 Dra bort, dra bort! Gå ut derfra!
          Rør ikke noe urent!
          Gå ut fra henne, gjør dere rene,
          dere som bærer Herrens kar!
          
   
12 For dere skal ikke gå ut i hast,
          og ikke skal dere flykte.
          For Herren går foran dere,
          og bak dere går Israels Gud.

Herrens lidende tjener
    13 Se, min tjener skal ha fremgang,
          han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy.
          
   
14 Slik mange ble forferdet over deg
          – så ødelagt var han,
          han lignet ikke en mann,
          han så ikke ut som et menneske –
          
   
15 slik skal mange folkeslag undres,
          for hans skyld skal konger lukke sin munn.
          For det som ikke ble fortalt dem, skal de se,
          og det de ikke hørte, skal de forstå.

   
53Hvem trodde budskapet vi fikk?
          Hvem ble Herrens arm åpenbart for?
          
   
 2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
          som et rotskudd av tørr jord.
          Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
          ikke et utseende vi kunne glede oss over.
          
   
 3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
          en mann av smerte, kjent med sykdom,
          en de skjuler ansiktet for.
          Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
          
   
 4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
          våre smerter bar han.
          Vi tenkte: Han er rammet,
          slått av Gud og plaget.
          
   
 5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
          knust for våre synder.
          Straffen lå på ham, vi fikk fred,
          ved hans sår ble vi helbredet.
          
   
 6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
          hver tok sin egen vei.
          Men skylden som vi alle hadde,
          lot Herren ramme ham.
          
   
 7 Han ble mishandlet,
          han ble plaget,
          og han åpnet ikke munnen,
          lik et lam som føres bort for å slaktes,
          lik en sau som tier når den klippes,
          og han åpnet ikke munnen.
          
   
 8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
          Men hvem i hans tid tenkte på
          at han ble utryddet av de levendes land
          fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
          
   
 9 Da han var død, fikk han sin grav
          blant urettferdige og hos en rik,
          enda han ikke hadde brukt vold
          og det ikke fantes svik i hans munn.
          
   
10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.
          Når hans liv er gitt som skyldoffer,
          skal han se etterkommere og leve lenge.
          Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.
          
   
11 Etter sin nød skal han se *lys•,
          han skal mettes ved sin innsikt.
          Min rettferdige tjener
          skal gjøre de mange rettferdige,
          han har båret deres skyld.
          
   
12 Derfor gir jeg ham del med de mange,
          med de mektige deler han bytte,
          fordi han tømte ut sitt liv til døden
          og ble regnet blant lovbrytere.
          Han tok på seg de manges synd
          og ble rammet i stedet for lovbrytere.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.