Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
9Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
Fredsfyrsten 2 Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. 3 Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. 4 For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag. 5 Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden. 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. 7 Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver. Guds hånd er løftet 8 Et ord har Herren sendt mot Jakob, det har slått ned i Israel. 9 Og de har fått kjenne det, hele folket, Efraim og de som bor i Samaria, de som stolte og hovmodige sa: 10 «Teglsteiner har falt, vi bygger opp igjen med tilhugget stein. Morbærtrær er felt, vi planter sedertrær i stedet.» 11 Da ga Herren motstanderen deres, Resin, makt over dem og hisset opp fiendene deres, 12 arameerne fra øst og filisterne fra vest. De fortærte Israel med vidåpen munn. Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. 13 Men folket vendte ikke om til ham som slo det, de søkte ikke Herren over hærskarene. 14 Da hogg Herren av Israel både hode og hale, palmegrein og siv på én dag. 15 Den eldste og den fornemme er hodet, halen er profeten som lærer bort løgn. 16 De som ledet dette folket, førte dem vill, de som skulle ledes, ble villedet. 17 Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres, mot farløse og enker var han ikke barmhjertig. For alle var ugudelige og onde, hver munn talte dårskap. Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. 18 Ja, uretten brant som en ild og fortærte torn og tistel, den satte tetteste skogen i brann, røyken steg høyt til værs. 19 Landet er satt i brann fordi Herren over hærskarene er harm, og folket er blitt til føde for ilden. Det er ingen som sparer sin bror. 20 De bet til høyre, men var sultne, og åt til venstre, men ble ikke mette. Hver mann eter sin neste, 21 Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse. Sammen går de mot Juda. Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. Jes 9,1 viser til Matt 4,15ff Note : Sebulon, Naftali: to av stammene lengst nord i Israel; de var de første som ble angrepet av assyrerne. Jf. 2 Kong 15,29. veien til havet: karavaneveien fra Damaskus som gikk nord for Gennesaretsjøen og over Jisreel-sletten til Middelhavet; her et mindre landområde ute ved kysten, sør for Karmel. Jes 9,3 viser til Sal 4,8, Sal 119,162 Jes 9,4 viser til Jes 10,26, Jes 14,5-25 Note : Midjans dag: da Gideon seiret over midjanittene. Jf. Dom 7,23ff. Jes 9,6 viser til 1 Mos 49,10, Dom 13,18, Mi 5,4, Sak 9,10, Luk 1,31, Luk 2,7-11, Joh 3,16, Rom 8,32, Ef 2,14ff Note : et barn: en konge av Davids ætt (Messias). Jes 9,7 viser til 2 Kong 19,31, Sal 8,7, Sal 72,5ff, Dan 7,14, Luk 1,32, 1 Kor 15,27 Jes 9,11 viser til 2 Kong 16,7-9, Jes 5,25, Jes 10,4 Note : Resin: Jf. 7,1. Jes 9,14 viser til 2 Kong 17,3ff, Jes 10,33, Jes 19,15 10Ve dem som gir urettferdige påbudog skriver undertrykkende forskrifter, 2 driver fattige bort fra domstolen og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt, gjør enker til sitt bytte, og plyndrer farløse. 3 Men hva vil dere gjøre på oppgjørsdagen, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem flykter dere til for å få hjelp, og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres 4 uten å måtte knele blant fanger eller falle blant drepte? Men harmen hans har ikke lagt seg med dette, hånden er fremdeles løftet. Dommen over Assur 5 Ve Assur, min vredes ris! Stokken de har i hånden, er min harme. 6 Jeg sender ham mot et ugudelig folk, byr ham fare mot folket jeg er harm på, for å plyndre og røve, ta bytte og rov og tråkke det ned som avfall i gaten. 7 Men det er ikke slik han mener det og ikke slik hans hjerte tenker det, for han vil ødelegge og utrydde mange folkeslag. 8 Han sier: «Er ikke mine stormenn konger alle sammen? 9 Er ikke Kalno som Karkemisj, Hamat som Arpad, Samaria som Damaskus? 10 Når min hånd har nådd til avgudenes riker, hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria, 11 skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme med Jerusalem og gudebildene hennes som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?» 12 Men det skal skje: Når Herren har fullført hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, da krever jeg kongen av Assur til regnskap for frukten av hans hovmodige hjerte og glimtet i hans stolte øyne. 13 For han har sagt: «Dette har jeg gjort med min sterke hånd og i min visdom, for jeg er klok. Jeg flyttet folkenes grenser og plyndret skattene deres, med makt har jeg drevet innbyggerne ut. 14 Min hånd fant folkenes rikdom som den finner et fuglerede, og slik en samler forlatte egg, har jeg samlet alle jordens riker. Det var ingen som rørte en vinge eller åpnet nebbet og pep.» 15 Kan øksen briske seg mot den som hugger, setter sagen seg over den som sager? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, og stokken løfte ham som ikke er av tre! 16 Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, gjøre de kraftige karene hans magre. Under all hans prakt skal det tennes en ild, en brennende ild. 17 Israels lys skal bli til en ild og hans Hellige til en flamme, som brenner og fortærer både torn og tistel på en eneste dag. 18 I hans herlige skoger og hager skal den gjøre ende på sjel og kropp, det skal gå som når en syk tæres bort. 19 Så liten blir resten av trær i skogen at en smågutt kan skrive opp tallet. En rest skal vende om 20 Den dagen skal resten av Israel og de som slapp unna i Jakobs hus, ikke lenger støtte seg til ham som slo dem, men de skal støtte seg i troskap til Herren, Israels Hellige. 21 En rest skal vende om til den veldige Gud, en rest av Jakob. 22 For selv om folket ditt, Israel, var som havets sand, skal bare en rest vende om. Utslettelsen er fastsatt, med rettferd strømmer den på. 23 For Herren, hærskarenes Gud, fullfører utslettelsen som er fastsatt over hele jorden. 24 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, vær ikke redd for Assur når han slår deg med stokken og løfter staven sin over deg, slik de gjorde i Egypt. 25 Om bare en liten stund er det slutt på min harme, min vrede gjør ende på dem. 26 Da skal Herren over hærskarene svinge svepen over ham, som da han slo Midjan ved Oreb-berget. Han skal løfte staven over havet, slik han gjorde i Egypt. 27 Den dagen skal det skje at byrden tas bort fra skulderen din og åket fra nakken din. Så velfødd blir du at åket brister. Fienden går mot Jerusalem 28 Han er kommet over Ajjat og har dratt forbi Migron. I Mikmas lagrer han utstyr. 29 De har gått gjennom skaret. «I Geba slår vi leir for natten!» Rama skjelver, Sauls Gibea har flyktet. 30 Skrik høyt, du Gallims datter! Lytt, Laisja! Svar, Anatot! 31 Madmena har kommet seg unna, de som bor i Gebim, har berget seg. 32 Allerede i dag vil han stå i Nob. Han svinger hånden mot fjellet til datter Sion, Jerusalems høyde. 33 Se, Herren, hærskarenes Herre, hugger greinene av med voldsom kraft. Høyvokste trær blir felt, høye stammer skal falle. 34 Tetteste skogen skal hugges ned med øks, Libanon skal falle for Den veldige. Jes 10,2 viser til 2 Mos 23,6, 5 Mos 16,19, 5 Mos 24,17, 5 Mos 27,19, Ordsp 18,5, Am 5,11 Jes 10,3 viser til Ordsp 1,26f, Jer 5,31 Jes 10,6 viser til Sal 18,43, Sal 83,11, Klag 3,45, Mi 7,10 Note : et ugudelig folk: Israel, som har falt fra Herren. Jes 10,8 viser til Jes 36,18-20 Note : Kalno, Hamat, Arpad: arameiske bystater som ble erobret av assyrerne. Kalno er det samme som Kalne i Am 6,2. Karkemisj: viktig by ved Eufrats øvre løp. Jf. Jer 46,2. Jes 10,12 viser til Jes 37,36-38 Jes 10,25 viser til 2 Mos 14,16ff, Dom 7,19-25, Jes 9,4, Jes 14,5 Note : Midjan: >9,4. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
1De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: ... Vis hele teksten
1De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: 2Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. 3Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. 4Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.