Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Malaki

1 2 3 4

Neste kapittel
1Et budskap. Herrens ord til Israel gjennom Malaki.
Herrens kjærlighet
     2 «Jeg elsker dere», sier Herren.
          Men dere sier:
          «Hvordan elsker du oss?»
          «Var ikke Esau Jakobs bror?»
          sier Herren.
          «Jeg elsket Jakob,
          
   
 3 men Esau hadde jeg uvilje mot.
          Jeg gjorde fjellene hans til ødemark,
          eiendommen til en ørken for sjakaler.»
          
   
 4 Edom sier: «Vi er knust,
          men bygger ruinene opp igjen.»
          Men så sier Herren over hærskarene:
          «De bygger opp, men jeg river ned.
          De skal kalles urettens land,
          folket som Herren er harm på for alltid.»
          
   
 5 Dere skal se det med egne øyne,
          og dere skal si: « Herren er stor,
          ut over Israels grenser.»

Herrens dom over prestene
     6 En sønn hedrer sin far
          og en slave sin herre.
          Er jeg far, hvor er da min heder,
          er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg?
          sier Herren over hærskarene
          til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.
          Dere sier: «Hvordan har vi vist
          forakt for ditt navn?»
          
   
 7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter.
          Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?»
          Ved å si: « Herrens bord kan vi vise forakt.»
          
   
 8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer,
          er ikke det galt?
          Når dere kommer med et halt eller sykt dyr,
          er ikke det galt?
          Hva om du kom med slikt til din stattholder?
          Tror du han da ville sette pris på deg
          og ta vennlig imot deg?
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Og nå, be om velvilje for Guds ansikt
          så han viser oss nåde.
          Men når det kommer slikt fra deres hånd,
          kan han da ta vennlig imot deg?
          sier Herren over hærskarene.
          
   
10 Om bare noen av dere
          ville stenge tempeldørene
          så dere ikke forgjeves tenner opp ild på mitt alter!
          Jeg har ingen glede av dere,
          sier Herren over hærskarene,
          jeg setter ikke pris på offer
          fra deres hånd.
          
   
11 Fra der sol går opp til der sol går ned,
          er mitt navn stort blant folkeslagene.
          Overalt blir det tent offerild
          og båret fram rene offer i mitt navn.
          For mitt navn er stort blant folkeslagene,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
12 Men dere vanhelliger det
          når dere sier at Herrens bord er uverdig,
          at maten på det er foraktelig frukt.
          
   
13 Dere sier: «For et strev!»
          og blåser av det, sier Herren over hærskarene.
          Dere kommer med dyr som er røvet,
          og med halte eller syke dyr
          når dere kommer med offer.
          Skulle jeg sette pris på noe slikt fra deres hånd? sier Herren.
          
   
14 Forbannet er bedrageren
          som har et hanndyr i buskapen
          og lover å gi det til Herren,
          men ofrer et skadet dyr i stedet.
          For jeg er en stor konge,
          sier Herren over hærskarene,
          og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
Note : Malaki: betyr «mitt sendebud» el. «min engel». Jf. 3,1.
Mal 1,3 viser til Jes 34,13
Note : eiendommen: Edom.
Mal 1,11 viser til Joh 4,21ff
Neste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.