Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Obadja

Kapittel 1
1


Dommen over Edom
1Obadjas syn.
        
          Så sier Herren Gud om Edom:
          Et budskap har vi hørt fra Herren,
          en budbærer er sendt til folkeslagene:
          «Opp! Vi går til krig mot Edom!»
          
   
 2 Se, jeg gjør deg liten blant folkene,
          dypt foraktet skal du være.
          
   
 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg,
          du som bor i fjellkløfter
          og holder til høyt der oppe.
          Du sier i ditt hjerte:
          «Hvem kan styrte meg til jorden?»
          
   
 4 Om du stiger høyt som ørnen,
          om du legger reiret ditt blant stjerner,
          skal jeg styrte deg ned derfra,
          sier Herren.
          
   
 5 Om tyver kom til deg,
          om røvere kom om natten
          – det er ute med deg! –
          da tok de vel bare det de trengte.
          Om drueplukkere kom til deg,
          da lot de vel etterhøsten bli igjen.
          
   
 6 Men Esau blir gjennomsøkt,
          hans skjulte skatter letes opp.
          
   
 7 Alle du var i pakt med,
          driver deg av sted mot grensen.
          Alle du hadde fred med,
          sviker deg og seirer over deg.
          De som delte brød med deg,
          setter feller for deg:
          «Det finnes ikke forstand i ham.»
          
   
 8 Den dagen, sier Herren,
          skal jeg utslette de vise i Edom
          og klokskapen på Esaus fjell.
          
   
 9 Dine krigere, Teman, blir slått av skrekk,
          for hver og en skal utryddes fra Esaus fjell.
          På grunn av drap
   
10 og vold mot din bror Jakob
          skal du dekkes av skam.
          Du skal utryddes for alltid.
          
   
11 Den dagen du holdt deg borte,
          dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger,
          da utlendinger gikk inn gjennom hans porter
          og kastet lodd om Jerusalem,
          da var du som en av dem.
          
   
12 Se ikke på din bror med fryd
          på hans skjebnedag!
          Gled deg ikke over judeerne
          den dagen de går til grunne!
          Vær ikke stor i munnen
          den dagen de er i nød!
          
   
13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port
          på deres ulykkesdag!
          Se ikke med glede, du også,
          på det onde som rammet dem
          på ulykkesdagen!
          Grip ikke etter rikdommen deres
          på ulykkesdagen!
          
   
14 Still deg ikke i veikryssene
          for å hugge ned flyktningene!
          Utlever ikke de overlevende
          på nødens dag!
          
   
15 For Herrens dag er nær
          over alle folkeslag.
          Slik du har gjort,
          skal det gjøres mot deg.
          Dine gjerninger kommer tilbake
          over ditt eget hode.

Israel blir gjenreist
    16 Som dere drakk på mitt hellige fjell,
          skal alle folkeslag alltid drikke,
          drikke og svelge
          og bli som om de aldri hadde vært til.
          
   
17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning.
          Det skal være hellig.
          Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut.
          
   
18 Jakobs hus skal være en ild
          og Josefs hus en flamme,
          og Esaus hus skal bli til halm.
          De skal brenne dem og fortære dem,
          ikke én fra Esaus hus skal overleve.
           Herren har talt.
          
   
19 Negev skal ta Esaus fjell i eie,
          lavlandet skal ta filisternes land,
          de skal ta Efraims land og Samarias land,
          og Benjamin skal ta Gilead i eie.
          
   
20 Denne hæren av israelitter i eksil
          skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta,
          og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad,
          skal ta byene i Negev.
          
   
21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet
          og dømme Esaus fjell.
          Og riket skal tilhøre Herren.
Ob 1,2 viser til Jer 49,15f
Ob 1,5 viser til Jer 49,9f
Note : Esau: Edom. Esau ble regnet som stamfar til edomittene. Jf. 1 Mos 25,30; 36,1ff.
Note : Teman: område i Edom, ofte brukt om hele landet.
Ob 1,12 viser til Mi 4,11
Ob 1,13 viser til Mi 1,9
Ob 1,16 viser til Sal 75,9, Jer 25,15ff, Jer 49,12
Note : drikke: av Guds vredes vin. Jf. Jer 25,15; Sak 12,2.
Note : Sarepta: by i Fønikia, sør for Sidon. Jf. 1 Kong 17,9. Sefarad: i Spania, eller Sardes i Lilleasia.

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»