Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Obadja
1|
Dommen over Edom 1Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra Herren, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!» 2 Se, jeg gjør deg liten blant folkene, dypt foraktet skal du være. 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. 5 Om tyver kom til deg, om røvere kom om natten – det er ute med deg! – da tok de vel bare det de trengte. Om drueplukkere kom til deg, da lot de vel etterhøsten bli igjen. 6 Men Esau blir gjennomsøkt, hans skjulte skatter letes opp. 7 Alle du var i pakt med, driver deg av sted mot grensen. Alle du hadde fred med, sviker deg og seirer over deg. De som delte brød med deg, setter feller for deg: «Det finnes ikke forstand i ham.» 8 Den dagen, sier Herren, skal jeg utslette de vise i Edom og klokskapen på Esaus fjell. 9 Dine krigere, Teman, blir slått av skrekk, for hver og en skal utryddes fra Esaus fjell. På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem. 12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For Herrens dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. Israel blir gjenreist 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. Herren har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre Herren. Ob 1,1 viser til Jer 49,7ff, Esek 25,12, Joel 3,24, Mal 1,2ff Note: Esau: Edom. Esau ble regnet som stamfar til edomittene. Jf. 1 Mos 25,30; 36,1ff. Note: Teman: område i Edom, ofte brukt om hele landet. Ob 1,15 viser til Joel 1,15, Joel 3,9-12, Am 5,18, Hab 2,8-17 Ob 1,16 viser til Sal 75,9, Jer 25,15ff, Jer 49,12 Note: drikke: av Guds vredes vin. Jf. Jer 25,15; Sak 12,2. Ob 1,17 viser til Joel 3,5-21f Note: Sarepta: by i Fønikia, sør for Sidon. Jf. 1 Kong 17,9. Sefarad: i Spania, eller Sardes i Lilleasia. |
26Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle. ... Vis hele teksten
26Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle. 27Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett»? 28Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. 29Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. 30Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. 31Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.