Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

David som fredløs
22Så dro David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, kom de ned til ham der.  2 Alle slags nødlidende, gjeldbundne og misfornøyde samlet seg om ham, og han ble høvding for dem. Om lag fire hundre mann sluttet seg til ham.
   
 3 Derfra dro David til Mispe i Moab og sa til moabittkongen: «La min far og mor få komme og bo hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.»  4 Så brakte han dem til kongen i Moab, og de bodde der så lenge David holdt til i fjellborgen.  5 Men profeten Gad sa til David: «Du må ikke bli i borgen lenger. Dra bort og kom tilbake til Juda!» Da dro David av sted og kom til Haret-skogen.
Drapet på prestene i Nob
 6 Saul fikk høre at noen hadde oppdaget David og de mennene som var med ham. Saul satt i Gibea under tamarisktreet oppe på høyden med spydet i hånden, og alle mennene hans sto omkring ham.  7 Da sa han til mennene som sto der: «Hør på meg, benjaminitter! Tror dere at Isai-sønnen vil gi dere alle sammen jorder og vinmarker? Vil han sette dere til høvdinger over tusen og hundre?  8 Dere har jo alle sammensverget dere mot meg. Ingen av dere varslet meg da sønnen min sluttet pakt med Isai-sønnen. Ingen hadde medfølelse med meg og varslet meg da sønnen min satte min egen tjener opp imot meg, så han ligger i bakhold mot meg slik han nå gjør.»  9 Da svarte Doeg fra Edom, som sto blant mennene til Saul: «Jeg så at Isai-sønnen kom til Ahimelek, sønn av Ahitub, i Nob. 10 Og Ahimelek ba Herren om råd for ham. Han ga ham reisekost og lot ham få sverdet til filisteren Goliat.»
   
11 Da sendte kongen bud etter presten Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele slekten hans, prestene i Nob. De kom alle til kongen, 12 og Saul sa: «Hør på meg, sønn av Ahitub.» Han svarte: «Ja, herre.» 13 Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isai-sønnen? Du ga ham brød og sverd og ba Gud om råd for ham, så han kunne sette seg opp imot meg og ligge i bakhold slik han nå gjør.» 14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine menn har så stor tillit som David? Han er kongens svigersønn, høvding for livvakten og høyt aktet i ditt hus. 15 Dette er ikke første gangen jeg ber Gud om råd for ham, langt ifra. Kongen må ikke legge saken over på meg eller noen i min familie. For jeg har ikke visst noe som helst om dette.» 16 Men kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, både du og hele din familie.» 17 Så sa kongen til livvakten som sto omkring ham: «Gå fram og drep Herrens prester! For også de holder med David. De visste at han var på flukt, men de varslet meg ikke.» Men kongens menn ville ikke engang løfte en hånd for å røre ved Herrens prester. 18 Da sa kongen til Doeg: «Gå du fram og hugg prestene ned!» Og Doeg fra Edom gikk fram og hogg ned prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efod-drakter av lin.
   
19 I prestebyen Nob ble menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser, esler og sauer hugget ned med sverd. 20 Bare én av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna; han het Abjatar. Han flyktet til David. 21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester. 22 Da sa David til Abjatar: «Allerede den gangen Doeg fra Edom var der, skjønte jeg at han kom til å fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for alle som er drept i familien din. 23 Slå deg til hos meg og vær ikke redd! For han som vil ta livet av meg, vil ta livet av deg også. Hos meg er du trygg.»
Note: Adullam: by i lavlandet. Jf. 1 Mos 38,1; Jos 15,35.
Note: fjellborgen: Davids tilfluktssted ved Adullam.
Note: efod-drakter: presteklær. ▶prest.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. oktober 2021

Dagens Bibelord

Salmane 119,105–109

Les i nettbibelen

105נ Ditt ord er ei lykt for min fot og eit lys for min stig. 106Eg har svore, og det står eg ved, at eg vil halda dine rettferdige lover. 107Eg er djupt nedbøygd. Herre, gjev meg liv slik du har sagt! 108Herre, ta imot gåva frå min munn og lær meg dine lover! ... Vis hele teksten

105נ Ditt ord er ei lykt for min fot og eit lys for min stig. 106Eg har svore, og det står eg ved, at eg vil halda dine rettferdige lover. 107Eg er djupt nedbøygd. Herre, gjev meg liv slik du har sagt! 108Herre, ta imot gåva frå min munn og lær meg dine lover! 109Eg går alltid med livet i hendene, men gløymer ikkje di lov.