Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Krig med filisterne
13Saul var tretti år gammel da han ble konge, og han var konge over Israel i to år.
   
 2 Saul valgte seg ut tre tusen mann av Israel. To tusen av dem var sammen med ham ved Mikmas og i fjelltraktene ved Betel, og ett tusen var sammen med Jonatan ved Gibea i Benjamins landområde. Saul sendte resten av folket hjem, hver til sitt.  3 Jonatan slo filisternes vaktstyrke i Gibea, og det hørte filisterne. Saul lot hornet gjalle over hele landet, for han sa: «Dette skal hebreerne få høre.»  4 Hele Israel fikk høre at Saul hadde slått filisternes vaktstyrke, og at filisterne hadde lagt israelittene for hat. Da ble folket kalt ut for å følge Saul til Gilgal.  5 Filisterne samlet seg til kamp mot Israel med tre tusen vogner og seks tusen ryttere og med fotfolk så mange som sanden på havets strand. De dro opp og slo leir ved Mikmas, øst for Bet-Aven.  6 Israelittene ble hardt presset, og da de så hvor farlig det ble, gjemte noen seg i huler og tornebusker, i fjellkløfter, underjordiske ganger og brønner,  7 mens noen av hebreerne flyktet over Jordan til Gads og Gileads landområde.
        Saul var fremdeles i Gilgal, og hele folket fulgte ham, skjelvende av redsel.
 8 Han ventet i sju dager, til den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket tok til å spre seg og gå fra Saul.  9 Da sa han: «Kom hit med brennofferet og fredsofrene!» Så bar han fram brennofferet. 10 Han var nettopp ferdig med å ofre da Samuel kom. Og Saul gikk ham i møte for å hilse ham. 11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket tok til å spre seg og gå fra meg. Du kom ikke til fastsatt tid, og filisterne samlet seg ved Mikmas. 12 Da tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned til Gilgal og går til angrep på meg uten at jeg har bedt om velvilje for Herrens ansikt. Derfor våget jeg meg til å bære fram brennofferet.» 13 Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider. 14 Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved lag. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og kalt ham til fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det Herren bød deg.» 15 Så brøt Samuel opp. Han dro fra Gilgal opp til Gibea i Benjamin.
        Da Saul mønstret folket som hadde samlet seg rundt ham, var det omkring seks hundre mann.
16 Saul og Jonatan, sønnen hans, lå ved Geba i Benjamins landområde med folket som hadde samlet seg rundt dem, og filisterne hadde slått leir ved Mikmas. 17 Plyndrere dro ut fra filisternes leir i tre avdelinger. Den første gikk i retning Ofra i Sjual-landet, 18 den andre i retning Bet-Horon og den tredje i retning av grensen på høylandet over Sebo'im-dalen, mot ørkenen.
   
19 Den gang fantes det ingen smed i hele Israel, for filisterne sa: «Hebreerne må ikke få lage sverd og spyd selv!» 20 Derfor måtte alle israelittene dra ned til filisterne for å få kvesset sine plogjern og hakker, økser og sigder. 21 Prisen var to tredjedels sjekel for plogjern og hakker, tretindede høygafler og økser og for å få satt jernpigger på staver. 22 Slik hadde det seg at den dagen slaget sto, hadde ingen av dem som fulgte Saul og Jonatan, sverd eller spyd. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
   
23 Filisternes forpost rykket fram til passet ved Mikmas.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. januar 2022

Dagens bibelord

Romerne 4,1–8

Les i nettbibelen

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. ... Vis hele teksten

1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.