Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Joel

1 2 3

Neste kapittel

Gresshoppene
1Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
          
   
 2 Hør dette, dere eldste,
          og lytt, alle som bor i landet!
          Har slikt hendt før i deres dager
          eller i deres fedres dager?
          
   
 3 Dette skal dere fortelle til barna deres
          og de til barna sine
          og deres barn til etterslekten.
          
   
 4 Det som var igjen etter den tyggende gresshoppen,
          åt den svermende,
          det som var igjen etter den svermende,
          åt den hoppende,
          det som var igjen etter den hoppende,
          åt den gnagende gresshoppen opp.
          
   
 5 Våkn opp, dere drukne, og gråt!
          Klag, alle dere som drikker vin,
          over druesaft munnen ikke fikk smake.
          
   
 6 For et folk har dratt opp mot mitt land,
          mektig og uten tall.
          Tenner har de som en løve
          og kjever som en løvinne.
          
   
 7 De ødela vinstokkene mine
          og knekket fikentrærne,
          flekket av, slengte bort,
          greinene ble hvite.
          
   
 8 Klag som en sørgekledd jomfru
          klager over sin ungdoms brudgom.
          
   
 9 Grødeoffer og drikkoffer
          finnes ikke lenger i Herrens hus,
          prestene, Herrens tjenere, sørger.
          
   
10 Åkeren er ødelagt, jorden sørger,
          for kornet er ødelagt, vinen tørket inn,
          oljen er borte.
          
   
11 Bøndene blir til skamme,
          og vindyrkerne klager
          over hvete og bygg,
          for grøden på åkeren er tapt.
          
   
12 Vinstokken er tørket inn, fikentreet visnet,
          granateple, palme og apal,
          hvert tre på marken er tørt.
          Blant menneskene er gleden tørket inn.
          
   
13 Kle dere til klage, prester!
          Skrik, dere som tjener ved alteret!
          Gå inn og våk i sekkestrie,
          dere som tjener min Gud.
          For grødeoffer og drikkoffer
          holdes borte fra deres Guds hus.
          
   
14 Rop ut en hellig faste,
          kunngjør en høytidssamling!
          Kall sammen de eldste,
          alle som bor i landet,
          i Herren deres Guds hus
          og rop til Herren!
          
   
15 Å, for en dag!
          Ja, nær er Herrens dag,
          den kommer med vold fra Den veldige.
          
   
16 Ble ikke maten borte for øynene på oss,
          glede og jubel fra vår Guds hus?
          
   
17 Såkornet har tørket under jordskorpen,
          bingene er tomme, låvene revet,
          for kornet er tørket inn.
          
   
18 Som buskapen rauter!
          Bølinger streifer omkring,
          for de har ikke beite.
          Selv saueflokkene må lide.
          
   
19 Til deg, Herre, roper jeg.
          For ild har fortært beitene i ødemarken,
          flammer har svidd av hvert tre på marken.
          
   
20 Selv villdyrene skriker til deg,
          for bekkefarene er tørket ut
          og ild har fortært beitene i ødemarken.
Joel 1,4 viser til 2 Mos 10,4f
Note: Den hebr. teksten har fire ulike ord for «gresshoppe» i dette verset.
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Joel 1,18 viser til Jer 14,4ff
Neste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.