Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Joel

1 2 3

Neste kapittel

Gresshoppene
1Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
          
   
 2 Hør dette, dere eldste,
          og lytt, alle som bor i landet!
          Har slikt hendt før i deres dager
          eller i deres fedres dager?
          
   
 3 Dette skal dere fortelle til barna deres
          og de til barna sine
          og deres barn til etterslekten.
          
   
 4 Det som var igjen etter den tyggende gresshoppen,
          åt den svermende,
          det som var igjen etter den svermende,
          åt den hoppende,
          det som var igjen etter den hoppende,
          åt den gnagende gresshoppen opp.
          
   
 5 Våkn opp, dere drukne, og gråt!
          Klag, alle dere som drikker vin,
          over druesaft munnen ikke fikk smake.
          
   
 6 For et folk har dratt opp mot mitt land,
          mektig og uten tall.
          Tenner har de som en løve
          og kjever som en løvinne.
          
   
 7 De ødela vinstokkene mine
          og knekket fikentrærne,
          flekket av, slengte bort,
          greinene ble hvite.
          
   
 8 Klag som en sørgekledd jomfru
          klager over sin ungdoms brudgom.
          
   
 9 Grødeoffer og drikkoffer
          finnes ikke lenger i Herrens hus,
          prestene, Herrens tjenere, sørger.
          
   
10 Åkeren er ødelagt, jorden sørger,
          for kornet er ødelagt, vinen tørket inn,
          oljen er borte.
          
   
11 Bøndene blir til skamme,
          og vindyrkerne klager
          over hvete og bygg,
          for grøden på åkeren er tapt.
          
   
12 Vinstokken er tørket inn, fikentreet visnet,
          granateple, palme og apal,
          hvert tre på marken er tørt.
          Blant menneskene er gleden tørket inn.
          
   
13 Kle dere til klage, prester!
          Skrik, dere som tjener ved alteret!
          Gå inn og våk i sekkestrie,
          dere som tjener min Gud.
          For grødeoffer og drikkoffer
          holdes borte fra deres Guds hus.
          
   
14 Rop ut en hellig faste,
          kunngjør en høytidssamling!
          Kall sammen de eldste,
          alle som bor i landet,
          i Herren deres Guds hus
          og rop til Herren!
          
   
15 Å, for en dag!
          Ja, nær er Herrens dag,
          den kommer med vold fra Den veldige.
          
   
16 Ble ikke maten borte for øynene på oss,
          glede og jubel fra vår Guds hus?
          
   
17 Såkornet har tørket under jordskorpen,
          bingene er tomme, låvene revet,
          for kornet er tørket inn.
          
   
18 Som buskapen rauter!
          Bølinger streifer omkring,
          for de har ikke beite.
          Selv saueflokkene må lide.
          
   
19 Til deg, Herre, roper jeg.
          For ild har fortært beitene i ødemarken,
          flammer har svidd av hvert tre på marken.
          
   
20 Selv villdyrene skriker til deg,
          for bekkefarene er tørket ut
          og ild har fortært beitene i ødemarken.
Joel 1,4 viser til 2 Mos 10,4f
Note: Den hebr. teksten har fire ulike ord for «gresshoppe» i dette verset.
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Joel 1,18 viser til Jer 14,4ff
Neste kapittel

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!