Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Joel

Kapittel 1
1 2 3

Neste kapittel

Gresshoppene
1Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
          
   
 2 Hør dette, dere eldste,
          og lytt, alle som bor i landet!
          Har slikt hendt før i deres dager
          eller i deres fedres dager?
          
   
 3 Dette skal dere fortelle til barna deres
          og de til barna sine
          og deres barn til etterslekten.
          
   
 4 Det som var igjen etter den tyggende gresshoppen,
          åt den svermende,
          det som var igjen etter den svermende,
          åt den hoppende,
          det som var igjen etter den hoppende,
          åt den gnagende gresshoppen opp.
          
   
 5 Våkn opp, dere drukne, og gråt!
          Klag, alle dere som drikker vin,
          over druesaft munnen ikke fikk smake.
          
   
 6 For et folk har dratt opp mot mitt land,
          mektig og uten tall.
          Tenner har de som en løve
          og kjever som en løvinne.
          
   
 7 De ødela vinstokkene mine
          og knekket fikentrærne,
          flekket av, slengte bort,
          greinene ble hvite.
          
   
 8 Klag som en sørgekledd jomfru
          klager over sin ungdoms brudgom.
          
   
 9 Grødeoffer og drikkoffer
          finnes ikke lenger i Herrens hus,
          prestene, Herrens tjenere, sørger.
          
   
10 Åkeren er ødelagt, jorden sørger,
          for kornet er ødelagt, vinen tørket inn,
          oljen er borte.
          
   
11 Bøndene blir til skamme,
          og vindyrkerne klager
          over hvete og bygg,
          for grøden på åkeren er tapt.
          
   
12 Vinstokken er tørket inn, fikentreet visnet,
          granateple, palme og apal,
          hvert tre på marken er tørt.
          Blant menneskene er gleden tørket inn.
          
   
13 Kle dere til klage, prester!
          Skrik, dere som tjener ved alteret!
          Gå inn og våk i sekkestrie,
          dere som tjener min Gud.
          For grødeoffer og drikkoffer
          holdes borte fra deres Guds hus.
          
   
14 Rop ut en hellig faste,
          kunngjør en høytidssamling!
          Kall sammen de eldste,
          alle som bor i landet,
          i Herren deres Guds hus
          og rop til Herren!
          
   
15 Å, for en dag!
          Ja, nær er Herrens dag,
          den kommer med vold fra Den veldige.
          
   
16 Ble ikke maten borte for øynene på oss,
          glede og jubel fra vår Guds hus?
          
   
17 Såkornet har tørket under jordskorpen,
          bingene er tomme, låvene revet,
          for kornet er tørket inn.
          
   
18 Som buskapen rauter!
          Bølinger streifer omkring,
          for de har ikke beite.
          Selv saueflokkene må lide.
          
   
19 Til deg, Herre, roper jeg.
          For ild har fortært beitene i ødemarken,
          flammer har svidd av hvert tre på marken.
          
   
20 Selv villdyrene skriker til deg,
          for bekkefarene er tørket ut
          og ild har fortært beitene i ødemarken.
Joel 1,4 viser til 2 Mos 10,4f
Note : Den hebr. teksten har fire ulike ord for «gresshoppe» i dette verset.
Note : sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. =sørgeskikker.
Joel 1,18 viser til Jer 14,4ff
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»