Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Johannes’ tredje brev

1


Hilsen
1Den eldste hilser den kjære Gaius, som jeg i sannhet elsker.  2 Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig.
Hjelp til utsendingene
 3 For jeg ble svært glad da noen søsken kom og fortalte om din troskap mot sannheten, hvordan du lever i den.  4 Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.
   
 5 Min kjære, du er trofast i alt du gjør for våre søsken, også de som er fremmede.  6 De har vitnet her i menigheten om din kjærlighet. Du gjør en velgjerning, verdifull for Gud, om du hjelper dem videre på reisen.  7 Det var jo for å forkynne Navnet de dro ut, og de tar ikke imot hjelp fra hedningene.  8 Derfor må vi ta oss av dem, så vi kan være medarbeidere for sannheten.
Diotrefes og Demetrios
 9 Jeg har skrevet noen ord til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre. 10 Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort! For det onde han sier om oss, er tåpelig. Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot våre søsken, og når andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten.
   
11 Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
   
12 Om Demetrios har alle bare godt å si, ja, sannheten selv vitner for ham. Det samme gjør vi, og du vet at vi vitner sant.
Sluttord
13 Jeg har ennå mye å si deg, men vil ikke gjøre det med penn og blekk. 14 For jeg håper å besøke deg snart, så vi kan snakke sammen ansikt til ansikt.
   
15 Fred være med deg! Vennene her sender deg sin hilsen. Hils selv vennene, hver enkelt av dem.
3 Joh 1,1 viser til Note: Den eldste: en leder i menigheten. ▶tjenester. Gaius: ellers ukjent leder.
Note: Navnet: Jesus.
Note: noen ord til menigheten: et tidligere brev, enten 2 Joh eller et som er gått tapt.

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!