Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

Davids siste ord
23Dette er Davids siste ord.
        
          Så sier David, Isais sønn,
          så sier mannen som Gud har reist opp,
          han som er salvet av Jakobs Gud,
          og som har diktet Israels sanger:
          
   
 2 Herrens ånd taler gjennom meg,
          hans ord er på min tunge.
          
   
 3 Israels Gud har talt,
          til meg har Israels klippe sagt:
          «Den som styrer mennesker med rettferd,
          den som rår med gudsfrykt,
          
   
 4 er lik morgenlyset når solen går opp,
          en morgen med skyfri himmel;
          gjennom solskinn og regn
          lar det gresset gro fram fra jorden.»
          
   
 5 Slik har mitt hus det med Gud.
          For han har sluttet en evig pakt med meg,
          vel ordnet og trofast holdt.
          Ja, alt som tjener til min frelse,
          alt jeg ønsker, lar han spire fram.
          
   
 6 Men de onde er alle
          lik torner som kastes bort,
          ingen tar dem i hendene.
          
   
 7 Ingen kommer dem nær
          uten med jern og spydskaft.
          Der de står, blir de brent opp med ild.

Davids krigere
 8 Dette er navnene på Davids krigshelter:
        Josjeb-Basjebet av Hakmon-slekten, høvding for de tre. Det var han som svingte spydet over åtte hundre falne på én gang.
 9 Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo fra Ahoah. Han var en av de tre heltene som var med David ved Pas-Dammim da filisterne hadde samlet seg til kamp der. Israelittene trakk seg tilbake, 10 men han holdt stand og hogg ned filisterne til hånden hans ble så stiv at den hang fast i sverdet. Den dagen lot Herren dem vinne en stor seier. Og da hæren snudde og fulgte Elasar, var det bare for å plyndre de falne.
   
11 Etter ham kom Sjamma, sønn av Age fra Harar. En gang hadde filisterne samlet seg ved Lehi. Det var en tett linseåker der, og da israelittene flyktet for filisterne, 12 stilte han seg midt i åkeren og vernet den. Han hogg løs på filisterne, og Herren lot ham vinne en stor seier.
   
13 En gang da det led mot kornhøsten, dro tre av de tretti høvdingene ned til David, som var i hulen ved Adullam. Filisterhæren lå da i leir i Refa'im-dalen. 14 David holdt den gangen til i fjellborgen, og filisternes forpost lå ved Betlehem. 15 Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?» 16 De tre heltene tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det; han øste det ut for Herren 17 og sa: « Herren fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill?» Og han ville ikke drikke det. – Dette gjorde de tre heltene.
   
18 Abisjai, bror til Joab og sønn av Seruja, var høvding over de tretti. En gang svingte han spydet over tre hundre falne, og han fikk et stort navn blant de tretti. 19 Han var høyt aktet blant de tretti og ble deres leder, men han kom ikke opp mot de tre.
   
20 Benaja, sønn av Jojada, fra Kabseel, var en modig mann og gjorde mange heltegjerninger. Han slo i hjel de to sønnene til Ariel fra Moab. En dag da det hadde snødd, steg han ned i en brønn og drepte en løve. 21 Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 22 Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et stort navn blant de tretti krigsheltene. 23 Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin.
   
24 Blant de tretti var også Asael, bror til Joab; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem; 25 Sjamma fra Harod; Elika fra Harod; 26 Heles fra Pelet; Ira, sønn av Ikkesj fra Tekoa; 27 Abieser fra Anatot; Mebunnai fra Husja; 28 Salmon fra Ahoah; Mahrai fra Netofa; 29 Heleb, sønn av Baana fra Netofa; Ittai, sønn av Ribai fra Gibea i Benjamin; 30 Benaja fra Piraton; Hiddai fra Gaasj-dalene; 31 Abi-Albon fra Bet-Araba; Asmavet fra Bahurim; 32 Eljahba fra Sjaalbon; Jasjen-sønnene; Jonatan; 33 Sjamma fra Harar; Ahiam, sønn av Sjarar fra Harar; 34 Elifelet, sønn av Ahasbai fra Maaka; Eliam, sønn av Ahitofel fra Gilo; 35 Hesro fra Karmel; Paarai fra Arab; 36 Jigal, sønn av Natan fra Soba; Bani fra Gad; 37 Selek fra Ammon; Nahrai fra Beerot, våpenbæreren til Joab, sønn av Seruja; 38 Ira fra Jattir; Gareb fra Jattir; 39 hetitten Uria. Det var i alt trettisju mann.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»