Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

Krig med ammonittene og arameerne
10En tid senere døde ammonittenes konge, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.  2 Da sa David: «Jeg vil vise troskap mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste troskap mot meg.» Så sendte David noen av mennene sine for å trøste ham i sorgen over faren. Men da Davids menn kom til ammonittenes land,  3 sa ammonittenes feltherrer til Hanun, sin herre: «Tror du det er for å hedre din far at David sender folk som skal trøste deg? Nei, David har nok heller sendt mennene sine til deg for å spionere, utforske og endevende byen.»  4 Da grep Hanun Davids menn. Han raket av dem halve skjegget, klippet klærne deres i to opp til baken og sendte dem fra seg.  5 Da David fikk melding om dette, sendte han folk i møte med mennene, for de var grovt vanæret. Kongen sa til dem: «Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»
   
 6 Da skjønte ammonittene at de hadde pådratt seg Davids hat. De sendte ut folk og leide 20 000 fotfolk av arameerne i Bet-Rehob og i Soba, 1000 mann fra kongen i Maaka og 12 000 mann fra Tob.  7 Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hærens elitetropper.  8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp til kamp foran byporten. Arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka sto for seg selv på åpen mark.  9 Da Joab så at fienden truet både forfra og bakfra, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av hæren overlot han til sin bror Abisjai og stilte dem opp mot ammonittene. 11 Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, må du komme og hjelpe meg. Og blir ammonittene for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp. 12 Vær sterk! La oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er best i hans øyne.» 13 Så gikk Joab og mennene hans til angrep på arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne tok flukten, flyktet de for Abisjai og kom seg inn i byen. Joab avbrøt felttoget mot ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.
   
15 Da arameerne så at de var slått av israelittene, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser ga ordre til arameerne på den andre siden av Eufrat om å rykke ut, og de kom til Helam. Sjobak, hærføreren til Hadadeser, ledet dem. 17 Da David fikk melding om dette, samlet han alle israelittene, satte over Jordan og dro til Helam. Arameerne stilte seg opp til kamp mot David og gikk til angrep på ham. 18 Men arameerne måtte flykte for israelittene, og David drepte mannskapet på 700 av arameernes stridsvogner og 40 000 ryttere. Han slo ned hærføreren Sjobak, og han døde der.
   
19 Da alle vasallkongene som sto under Hadadeser, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med dem og ga seg inn under Israel. Siden våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
Note: byen: Rabba, hovedstaden i Ammon; i dag heter byen Amman.
2 Sam 10,6 viser til 1 Krøn 19,6-19
Note: Bet-Rehob, Soba, Maaka, Tob: arameiske småriker.
Note: Helam: sted i den nordlige delen av Østjordanlandet.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. desember 2021

Dagens bibelord

Lukas 4,14–22

Les i nettbibelen

14I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. 15Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. ... Vis hele teksten

14I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. 15Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. 16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 18Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri 19og rope ut et nådens år fra Herren. 20Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.