Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Neste kapittel
1Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
        
 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!
          
   
 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev,
          for alt det strever med under solen?
          
   
 4 Slekter går, og slekter kommer,
          men jorden er alltid den samme.
          
   
 5 Solen går opp, og solen går ned,
          så lengter den tilbake
          til stedet der den går opp.
          
   
 6 Den skinner og vandrer mot sør,
          så vender den og vandrer mot nord,
          mens vinden snur og skifter
          og tar fatt på sin rundgang igjen.
          
   
 7 Alle elver renner ut i havet,
          men havet blir ikke fullt;
          dit elvene før har rent,
          fortsetter de å renne.
          
   
 8 Alle ting går sin strevsomme gang,
          menneskets ord strekker ikke til.
          Øyet blir ikke mett av å se,
          og øret blir ikke fullt av å høre.
          
   
 9 Det som har skjedd, skal atter skje,
          og det som ble gjort, skal gjøres på nytt.
          Intet er nytt under solen.
          
   
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt»,
          har det likevel hendt i tidligere tider,
          lenge før oss.
          
   
11 Ingen minnes det som før har hendt.
          Og det som skal komme,
          vil heller ingen minnes
          i slektene som følger.

Å gjete vinden
    12 Jeg, Forkynneren, var konge
          over Israel, i Jerusalem.
          
   
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke
          og granske med visdom
          alt som blir gjort under himmelen.
          Det er et ondt strev
          Gud har gitt menneskene
          å plage seg med.
          
   
14 Jeg betraktet hver gjerning
          som blir gjort under solen.
          Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
          
   
15 Det som er kroket, kan ingen rette opp.
          Det som mangler, kan ingen telle.
          
   
16 Jeg sa i mitt hjerte:
          Se, jeg har vunnet større visdom
          enn noen som har hersket
          i Jerusalem før meg.
          Mye har jeg lært å kjenne
          av visdom og kunnskap.
          
   
17 Jeg la meg på hjertet å lære
          hva som er visdom,
          og hva som er dårskap og uforstand.
          Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.
          
   
18 For med stor visdom følger store kvaler.
          Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Neste kapittel

23. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 13,10–17

Les i nettbibelen

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. ... Vis hele teksten

10En sabbat underviste han i en av synagogene. 11Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. 12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» 13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud. 14Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» 15«Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? 16Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» 17Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.