Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Alt har sin tid
3Alt har sin tid,
          det er en tid for alt
          som skjer under himmelen:
          
   
 2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
          en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
          
   
 3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
          en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
          
   
 4 en tid for å gråte, en tid for å le,
          en tid for å sørge, en tid for å danse,
          
   
 5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
          en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
          
   
 6 en tid for å lete, en tid for å miste,
          en tid for å bevare, en tid for å kaste,
          
   
 7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
          en tid for å tie, en tid for å tale,
          
   
 8 en tid for å elske, en tid for å hate,
          en tid for krig og en tid for fred.
          
   
 9 Hva har den som arbeider,
          igjen for alt sitt strev?
          
   
10 Jeg så det vonde strevet
          som Gud har gitt menneskene.
          
   
11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
          Ja, alle tider har han lagt
          i menneskenes hjerte.
          Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
          fra begynnelse til slutt.
          
   
12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem
          enn å glede seg og nyte det gode i livet.
          
   
13 For når et menneske får spise og drikke
          og har glede av alt han eier,
          er også det gitt av Gud.
          
   
14 Jeg skjønte at alt Gud gjør,
          står gjennom alle tider.
          Ingen kan legge noe til,
          og ingen kan trekke noe fra.
          Gud har gjort det slik
          for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.
          
   
15 Det som skjer, har skjedd før,
          og det som skal hende, har også hendt.
          Gud søker opp igjen det som forsvant.

Alle går til samme sted
    16 Videre så jeg under solen:
          På rettens sted rådde uretten,
          der rettferd skulle råde, rådde uretten.
          
   
17 Da sa jeg i mitt hjerte:
          Det er Gud som skal dømme
          den som gjør rett og den som gjør urett.
          Ja, han har fastsatt en tid
          for alle ting og for alt som blir gjort.
          
   
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskene:
          Gud prøver dem så de selv kan se
          at de er som dyr.
          
   
19 For det går mennesket
          som det går dyrene,
          den ene som den andre:
          Begge skal dø,
          samme livsånde har de alle.
          Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene.
          For alt er forgjengelig.
          
   
20 Alle går til det samme sted.
          Alle er kommet av støv
          og skal bli til støv igjen.
          
   
21 Hvem vet om menneskers ånd stiger opp,
          mens dyrenes ånd synker til jorden?
          
   
22 Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket
          finner glede i sine gjerninger;
          dette er den lodd det har fått.
          For hvem lar mennesket se
          det som siden skal komme?
Note: alle tider: Ordet betyr «tid som varer». Samme ord brukes i 1,4.10; 2,16; 3,14; 9,6; 12,5.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. juni 2021

Dagens Bibelord

Matteus 11,7–14

Les i nettbibelen

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. ... Vis hele teksten

7Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden? 8Nei! Kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i slotta hos kongane. 9Kva gjekk de då ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk: meir enn ein profet! 10Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydda vegen for deg. 11Sanneleg, eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, har det aldri stått fram nokon større enn døyparen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12Frå Johannes døyparens dagar og til no trengjer himmelriket seg fram, og dei som trengjer på, riv det til seg. 13For heilt til Johannes kom, har alle profetane og lova tala om det som skulle henda. 14Og om de vil ta imot det: Han er den Elia som skulle koma.