Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Neste kapittel
1Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
        
 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!
          
   
 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev,
          for alt det strever med under solen?
          
   
 4 Slekter går, og slekter kommer,
          men jorden er alltid den samme.
          
   
 5 Solen går opp, og solen går ned,
          så lengter den tilbake
          til stedet der den går opp.
          
   
 6 Den skinner og vandrer mot sør,
          så vender den og vandrer mot nord,
          mens vinden snur og skifter
          og tar fatt på sin rundgang igjen.
          
   
 7 Alle elver renner ut i havet,
          men havet blir ikke fullt;
          dit elvene før har rent,
          fortsetter de å renne.
          
   
 8 Alle ting går sin strevsomme gang,
          menneskets ord strekker ikke til.
          Øyet blir ikke mett av å se,
          og øret blir ikke fullt av å høre.
          
   
 9 Det som har skjedd, skal atter skje,
          og det som ble gjort, skal gjøres på nytt.
          Intet er nytt under solen.
          
   
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt»,
          har det likevel hendt i tidligere tider,
          lenge før oss.
          
   
11 Ingen minnes det som før har hendt.
          Og det som skal komme,
          vil heller ingen minnes
          i slektene som følger.

Å gjete vinden
    12 Jeg, Forkynneren, var konge
          over Israel, i Jerusalem.
          
   
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke
          og granske med visdom
          alt som blir gjort under himmelen.
          Det er et ondt strev
          Gud har gitt menneskene
          å plage seg med.
          
   
14 Jeg betraktet hver gjerning
          som blir gjort under solen.
          Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
          
   
15 Det som er kroket, kan ingen rette opp.
          Det som mangler, kan ingen telle.
          
   
16 Jeg sa i mitt hjerte:
          Se, jeg har vunnet større visdom
          enn noen som har hersket
          i Jerusalem før meg.
          Mye har jeg lært å kjenne
          av visdom og kunnskap.
          
   
17 Jeg la meg på hjertet å lære
          hva som er visdom,
          og hva som er dårskap og uforstand.
          Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.
          
   
18 For med stor visdom følger store kvaler.
          Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Fork 1,1 viser til Ordsp 1,1
Note: Forkynneren: Den hebr. teksten har ordet kohelet, som kanskje er avledet av ordet for «forsamling». konge i Jerusalem: Det siktes til en konge av Davids ætt, antakelig den vise kong Salomo.
Fork 1,2 viser til Sal 39,6+, Fork 12,8
Note: forgjeves: Samme ord er oversatt med «forgjengelig», «meningsløst», «flyktig» og «pust».
Fork 1,14 viser til Fork 2,11
Note: å gjete vinden: kan også oversettes «å begjære vinden». Jf. 4,4.6.
Neste kapittel

25. juni 2021

Dagens Bibelord

Jeremia 23,16–24

Les i nettbibelen

16Så seier Herren over hærskarane: Høyr ikkje på orda til dei profetane som profeterer for dykk! Dei gjer dykk tomme, dei fortel om syn frå eige hjarte og ikkje frå Herrens munn. ... Vis hele teksten

16Så seier Herren over hærskarane: Høyr ikkje på orda til dei profetane som profeterer for dykk! Dei gjer dykk tomme, dei fortel om syn frå eige hjarte og ikkje frå Herrens munn. 17Dei seier til dei som foraktar meg: « Herren seier: De skal ha fred», og til alle som følgjer sitt eigenrådige hjarte: «Ikkje noko vondt skal koma over dykk.» 18Men kven har vore med i Herrens råd og sett og høyrt hans ord? Kven lytta til hans ord og lydde det? 19Sjå, Herrens storm, hans harme, bryt ut! Stormen kvervlar over hovuda på dei urettferdige. 20Herrens vreide legg seg ikkje før han har sett i verk og fullført planane i sitt hjarte. I dagar som kjem, skal de forstå fullt ut. 21Eg har ikkje sendt profetane, men dei spring, eg har ikkje tala til dei, men dei profeterer. 22Om dei hadde vore med i mitt råd, kunne dei ha late folket mitt få høyra mine ord og fått dei til å venda om frå sine vonde vegar og gjerningar. 23Er eg ein gud som er nær, seier Herren, og ikkje ein gud langt borte? 24Kan nokon gøyma seg på hemmelege stader så eg ikkje ser han? seier Herren. Fyller ikkje eg både himmel og jord? seier Herren.