Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til tessalonikerne

1 2 3 4 5

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!
Paulus gleder seg over menigheten
 2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner.  3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.  4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.  5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere.  6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.  7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.  8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.  9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.
1 Tess 1,1 viser til Apg 17,1ff, 2 Tess 1,1
Note: Silvanus og Timoteus: ▶Paulus' medarbeidere. Tessalonika: havneby og hovedstad i den romerske provinsen Makedonia. ▶byer.
Note: Makedonia og Akaia: ▶romerske provinser, som til sammen dekker den største delen av det nåværende Hellas.
Neste kapittel

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!