Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27Den dagen skal Herren straffe med sitt harde og store og sterke sverd den flyktende slangen Leviatan, den buktende slangen Leviatan. Han skal drepe uhyret i havet. Herren vokter sin vingård 2 Den dagen skal de si: Syng om den herlige vingården! 3 Jeg, Herren, vokter den og vanner den til alle tider. Jeg vokter den dag og natt så ingen skal skade den. 4 Harm er jeg ikke, men om den gir meg torn og tistel, vil jeg gå til strid og brenne opp alt sammen, 5 om den ikke søker vern hos meg og slutter fred, ja, slutter fred med meg. Herren samler sitt folk 6 I dager som kommer, skal Jakob slå rot, Israel skal vokse og blomstre og fylle jorden med grøde. 7 Har han slått dem slik han slo den som slo dem? Eller ble de drept slik de som drepte dem, ble drept? 8 Ved å skremme dem opp og jage dem bort gikk du i rette med dem. Han drev dem bort med sin sterke storm på østavindens dag. 9 Slik skal Jakobs skyld bli sonet, dette er fruktene av at hans synd blir tatt bort: Hver alterstein skal bli knust som kalkstein. Asjera-stolpene og røkelsesaltrene skal ikke bli stående. 10 Ensom er festningsbyen, en folketom boplass, forlatt som en ørken. Der beiter kalven, den legger seg og eter opp hver kvist. 11 Når greinene tørker, blir de knekket. Kvinner kommer og tenner opp med dem. Dette er ikke et folk med forstand. Han som laget det, vil ikke forbarme seg, han som formet det, vil ikke være nådig. 12 På den dagen skal Herren slå korn ut av aksene fra Storelven til Egypterbekken, og dere israelitter skal samles inn én og én. 13 Den dagen skal de blåse i et stort horn. Og de bortkomne i Assur og de som er spredt omkring i Egypt, skal komme og tilbe Herren på det hellige fjell i Jerusalem. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten
1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»