Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
Moab 15Budskap om Moab. I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne. I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne. 2 De går opp til tempelet, Dibon går til offerhaugene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. Hvert hode er snauklipt, alt skjegg er raket av. 3 I gatene går de kledd i sekkestrie, på tak og torg sørger alle, tårene renner. 4 Hesjbon og Elale klager, skrikene høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs krigere, de skjelver og mister motet. 5 Mitt hjerte klager over Moab. De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia, gråtende går de opp bakkene til Luhit, på veien til Horonajim klager de høyt over sammenbruddet. 6 For Nimrim-vannet blir til ørkenland, gresset tørker bort, engen visner, det finnes ikke noe som er grønt. 7 Derfor tar de det som er igjen, det de har tatt vare på, og bærer det over Arabim-bekken. 8 Ja, klageropet går rundt om i Moabs land, skriket når Eglajim, skriket når Beer-Elim. 9 For Dimons vann er fullt av blod, og enda sender jeg mer mot Dimon: løver mot dem som slapp unna fra Moab, og mot dem som er igjen i landet. Jes 15,1 viser til Jer 48,1ff, Sef 2,9 Note : Ar-Moab: >4 Mos 21,15. Kir-Moab: Kir-Hareset, jf. 16,7. Note : sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. =sørgeskikker. Jes 15,4 viser til 4 Mos 21,26, Jer 48,34 Jes 15,6 viser til Sal 107,33ff, Jer 48,34 Note : Nimrim-vannet: trolig sørøst for Dødehavet. Note : Arabim-bekken: tilløp til Jordan fra øst, like nord for Dødehavet. Arabim er en tresort som vokser ved vann. Note : Dimon: ellers Dibon, jf. v. 2. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. ... Vis hele teksten
14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. 16Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.