Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
4Den dagen skal sju kvinner
          gripe tak i samme mann og si:
          «Brød og klær skal vi skaffe oss selv,
          bare vi får bære ditt navn.
          Ta vår vanære bort!»

Sions fremtid
     2 Den dagen skal Herrens spire
          bli til herlighet og ære
          og landets frukt til stolthet og heder
          for dem i Israel som slapp unna.
          
   
 3 Resten som er på Sion,
          og som er igjen i Jerusalem,
          skal kalles hellig,
          hver og en i Jerusalem som er skrevet opp til livet.
          
   
 4 Herren skal vaske skitten av Sions døtre
          og skylle bort alt blodet fra Jerusalem
          med Ånden som dømmer,
          med Ånden som renser.
          
   
 5 Så skal Herren skape
          en røyksky om dagen
          og røyk og lys fra en flammende ild om natten
          over hele Sion-fjellet
          og over møtestedene der.
          For over all herlighet skal det være et vern,
          
   
 6 en løvhytte som skygger for heten om dagen
          og gir ly og skjul mot uvær og regn.
Note: Herrens spire: betegnelse på den rettferdige kongen (Messias) som skal frelse Israel. Jf. 11,1; Jer 23,5; 33,15; Sak 3,8; 6,12.
Jes 4,4 viser til Jes 1,25
Jes 4,5 viser til 2 Mos 13,21, Sal 78,14, Sal 105,39, Sak 2,9
Note: røyksky … ild: >2 Mos 13,21.
Jes 4,6 viser til Jes 25,4
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.