Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren velsigner Israel
44Hør nå, Jakob, min tjener,
          og Israel, som jeg har utvalgt!
          
   
 2 Så sier Herren,
          som laget deg og formet deg i mors liv,
          han som hjelper deg:
          Vær ikke redd, min tjener Jakob,
          Jesjurun, som jeg har utvalgt!
          
   
 3 Jeg øser vann over det tørste
          og bekker over det tørre.
          Jeg øser min Ånd over din ætt
          og min velsignelse over dine etterkommere.
          
   
 4 De skal spire fram som siv i vann,
          som popler ved bekkefar.
          
   
 5 En skal si: «Jeg tilhører Herren»,
          en annen skal kalle seg med Jakobs navn.
          En skal skrive i sin hånd: «Til Herren»,
          og Israel skal han få som hedersnavn.

Den eneste Gud
     6 Så sier Herren,
          kongen som løser ut Israel,
           Herren over hærskarene:
          Jeg er den første, og jeg er den siste,
          det finnes ingen annen gud enn jeg.
          
   
 7 Hvem er som jeg?
          La ham rope ut og fortelle,
          legge fram for meg det som har hendt
          fra jeg grunnla det eldgamle folket.
          De skal fortelle dem
          hva som skal komme i fremtiden.
          
   
 8 Frykt ikke, vær ikke redde!
          Har jeg ikke fra før av
          fortalt og latt deg få høre?
          Dere er mine vitner.
          Finnes det noen Gud ved siden av meg?
          Jeg kjenner ikke til noen annen klippe.

Håndverkeren og gudebildene
     9 De som former gudebilder, er alle sammen tomhet.
          De har glede av slikt som ikke hjelper.
          Deres vitner ser ikke, de forstår ikke,
          derfor blir de til skamme.
          
   
10 Hvem former en gud og støper et bilde
          om ikke for å få hjelp?
          
   
11 Alle som dyrker dem, blir til skamme,
          håndverkerne er bare mennesker.
          La dem alle samles og tre fram!
          Sammen skal de gripes av skrekk
          og bli til skamme.
        
12 Smeden tar meiselen og arbeider på bildet ved kullilden. Han former det med hammer og arbeider på det med sterk arm. Blir han sulten, har han ingen styrke lenger. Drikker han ikke vann, blir han trett. 13 Treskjæreren spenner ut målesnoren. Han tegner et omriss med stift og lager et bilde med skavjern. Han tegner et omriss med passer og lager et bilde med form som en mann, et vakkert menneske. Det setter han i et hus. 14 Han hugger ned sedertrær. Han tar ut en sypress eller eik og lar den vokse seg sterk blant trærne i skogen. Han planter et furutre, og regnet får det til å vokse. 15 Det skal være til brensel for mennesker. Noe tar han til å varme opp med, noe fyrer han med for å bake brød. Noe lager han en gud av, som han tilber. Han former et gudebilde som han bøyer seg for. 16 Halvparten brenner han på ilden. På denne halvparten legger han kjøttet han skal spise, han steker det og blir mett. Så varmer han seg og sier: «Å, nå er jeg varm og god, jeg ser ilden!» 17 Resten lager han en gud av, et gudebilde som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier: «Berg meg, for du er min gud!»
   
18 De skjønner ikke og forstår ikke. Øynene er klistret igjen så de ikke kan se, hjertet også, så de ikke kan forstå. 19 Han tar det ikke inn over seg, han har ikke kunnskap og forstand nok til å si: «Halvparten brente jeg opp, så bakte jeg brød over glørne. Jeg steker kjøtt og spiser det. Så lager jeg noe avskyelig av resten, jeg bøyer meg for en trekubbe!» 20 Han gjeter aske, hans forvirrede hjerte har ført ham vill, så han ikke berger livet og sier: «Er det ikke løgn i min høyre hånd?»
Herren løser Israel ut
    21 Husk dette, Jakob,
          og Israel, for du er min tjener.
          Jeg har formet deg, du er min tjener,
          Israel, du blir ikke glemt av meg.
          
   
22 Jeg stryker bort dine lovbrudd som en tåke
          og dine synder som en sky.
          Vend om til meg, for jeg løser deg ut!
          
   
23 Juble, du himmel,
          for Herren har grepet inn!
          Rop av fryd, dere jordens dyp!
          Bryt ut i jubel, dere fjell,
          du skog med alle dine trær!
          For Herren løser ut Jakob,
          på Israel viser han sin herlighet.
          
   
24 Så sier Herren, som løser deg ut,
          og som formet deg i mors liv:
          Jeg er Herren, som har skapt alt,
          alene har jeg spent ut himmelen,
          uten hjelp har jeg bredt jorden ut.
          
   
25 Jeg setter orakelprestenes tegn ut av kraft
          og gjør spåmennene til narr.
          Jeg driver vismennene tilbake
          og gjør deres visdom til dårskap.
          
   
26 Jeg bekrefter mine tjeneres ord
          og gjennomfører den planen
          mine sendebud har forkynt.
          Jeg sier om Jerusalem:
          «Hun skal være bebodd»
          og om byene i Juda:
          «De skal bygges opp igjen,
          jeg skal gjenreise ruinene.»
          
   
27 Jeg sier til havdypet: «Bli tørt!
          Jeg tørker ut strømmene dine.»
          
   
28 Jeg sier om Kyros: «Min hyrde,
          som skal gjennomføre alt det jeg vil,
          si om Jerusalem: Hun skal bygges!
          og om tempelet: Det skal grunnlegges!»
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.