Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren kaller Jesaja til profet
6I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.  2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.  3 De ropte til hverandre:
          «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
          Hele jorden er full av hans herlighet.»
 4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.  5 Da sa jeg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For jeg er en mann med urene lepper,
          og jeg bor i et folk med urene lepper,
          og mine øyne har sett kongen,
           Herren over hærskarene.»
 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.  7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Se, denne har rørt ved leppene dine.
          Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
 8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
          «Hvem skal jeg sende,
          og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
 9 Han sa:
          «Gå og si til dette folket:
          Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
          se og se, men ikke skjønne!
          
   
10 Gjør dette folkets hjerte fett,
          gjør ørene tunge
          og kleb øynene igjen,
          så de ikke kan se med øynene,
          ikke høre med ørene,
          ikke forstå med hjertet
          og ikke vende om og bli helbredet!»
11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa:
          «Til byene ligger øde og folketomme
          og det ikke er mennesker i husene
          og landet ligger som en ødemark.»
          
   
12 Og Herren skal sende menneskene langt bort,
          øde og forlatt skal landet bli.
          
   
13 Er ennå en tiendedel tilbake,
          skal også den brennes opp
          som når en eik eller terebinte blir felt
          og bare en stubbe står igjen.
          Den stubben er en hellig ætt.
Jes 6,2 viser til 2 Mos 3,6, 1 Kong 19,13, Jes 14,29
Note: Serafer: himmelske vesener som tjener Gud. Hebr. saraf betyr «å brenne». I 14,29 og 30,6 brukes ordet om flygende slanger. Jf. 4 Mos 21,6ff.
Jes 6,4 viser til 2 Mos 40,34, 1 Kong 8,10f, Esek 10,4, Åp 15,8
Note: boltene: sannsynligvis bolter i tempelets fløydører, som kunne festes i dørtersklene. Jf. 1 Kong 6,33f.
Jes 6,11 viser til Jes 5,9
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 12,13–21

Les i nettbibelen

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» ... Vis hele teksten

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» 16Så fortalte han dem en lignelse:«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ 21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»