Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Tyros og Sidon
23Budskap om Tyros.
        
          Klag, dere Tarsis-skip!
          Alt utslettet, husene borte!
          Da de kom fra kitteerlandet,
          fikk de se det.
          
   
 2 Vær stille, dere som bor ved kysten,
          dere kjøpmenn fra Sidon!
          Dine sendebud dro over havet,
          
   
 3 over de veldige vann.
          Sjihors såkorn
          og Nilens kornhøst
          ga byen inntekt,
          den var folkenes markedsplass.
          
   
 4 Skam deg, Sidon, du festning ved havet.
          For havet sier:
          «Jeg har ikke rier og føder ikke,
          jeg fostrer ikke gutter
          og oppdrar ikke jenter.»
          
   
 5 Når egypterne får høre det,
          skal de skjelve som da de hørte om Tyros.
          
   
 6 Dra over til Tarsis,
          klag, dere som bor ved kysten!
          
   
 7 Er dette den jublende byen deres,
          den som ble til i eldgammel tid,
          som førte sitt folk på raske føtter
          til fjerne steder der de kunne bo?
          
   
 8 Hvem har planlagt dette
          mot kroningsbyen Tyros,
          der kjøpmennene var fyrster,
          der kremmerne var de fornemste på jorden?
          
   
 9 Herren over hærskarene har planlagt det
          for å ydmyke alt som er stort og stolt,
          og vanære alle de fornemme på jorden.
          
   
10 Dyrk jorden din slik de gjør langs Nilen,
          du Tarsis-datter!
          Her er ikke lenger noen havn.
          
   
11 Herren har rakt ut sin hånd over havet
          og fått kongeriker til å skjelve.
          Han har befalt
          at Kanaans festninger skal utslettes.
          
   
12 Han sa: Du skal ikke juble mer,
          datter Sidon, du mishandlede jomfru.
          Stå opp og dra til kitteerne!
          Heller ikke der skal du finne ro.
          
   
13 Se kaldeernes land!
          De er folket, ikke Assur.
          De overlot byen til ørkendyr,
          de reiste sine beleiringstårn,
          jevnet borgene med jorden
          og la byen i grus.
          
   
14 Klag, dere Tarsis-skip,
          for festningen din er ødelagt!
        
15 På den tid skal Tyros bli glemt i sytti år, så lenge som en konges levetid. Men når de sytti årene er til ende, skal det gå Tyros som det heter i visen om horen:
          
   
16 Ta din lyre og gå rundt i byen,
          du glemte hore.
          Spill vakkert,
          syng alt du kan,
          og folk vil minnes deg.
        
17 Når de sytti årene er til ende, skal Herren ta seg av Tyros. Da skal byen igjen få horepenger og drive hor med alle kongeriker på jorden. 18 Men den vinning og lønn som byen får, skal være hellig for Herren. Det skal ikke samles og ikke gjemmes. De som bor foran Herrens ansikt, skal få denne fortjenesten, så de kan spise seg mette og kle seg flott.
Jes 23,1 viser til Jer 47,4, Esek 26,2ff, Esek 27,2ff, Esek 28,2ff, Am 1,9ff, Sak 9,2ff
Note: Tarsis-skip: >2,16. kitteerlandet: viser kanskje til øyer i Det joniske hav.
Note: Sjihor: her Nilen.
Note: Tarsis: havneby eller område ved fjerne kyster, kanskje i det vestlige Middelhavet. >1 Mos 10,4.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.