Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Babel og Herrens dag
13Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se.
          
   
 2 Løft banneret på snaue fjellet,
          rop høyt til dem,
          vink med hånden
          så de kan dra inn gjennom storfolks porter.
          
   
 3 Jeg har kalt inn mine hellige krigere
          som skal tjene min vrede,
          jeg har samlet mine stridsmenn,
          de som jubler over min storhet.
          
   
 4 Hør ståket på fjellene
          som fra et stort folk!
          Hør larmen av kongeriker,
          folkeslag som samler seg!
           Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid.
          
   
 5 Fra et land langt borte,
          der himmelen ender,
          kommer Herren
          og det redskapet han bruker i sin harme
          til å ødelegge hele jorden.
          
   
 6 Klag, for Herrens dag er nær.
          Som vold fra Den veldige kommer den.
          
   
 7 Derfor blir alle hender slappe,
          hvert menneskehjerte smelter bort.
          
   
 8 De blir slått av skrekk,
          krampe og smerter griper dem,
          de får rier lik en kvinne som skal føde.
          I redsel stirrer de på hverandre,
          ansiktene er som ild.
          
   
 9 Se, Herrens dag kommer
          med gru og harme og brennende vrede
          for å legge jorden øde
          og utrydde synderne der.
          
   
10 For himmelens stjerner og stjernebilder
          lar ikke lyset skinne,
          mørk er solen når den går opp,
          og månen gir ikke lys.
          
   
11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen
          og de lovløse for deres synd.
          Jeg gjør ende på de frekkes stolthet
          og slår ned voldsmenns hovmod.
          
   
12 Jeg gjør mennesker
          mer sjeldne enn rent gull
          og folk mer sjeldne enn Ofir-gull.
          
   
13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve,
          og jorden ristes ut av lage
          fordi Herren over hærskarene er harm,
          det er dagen for hans brennende vrede.
          
   
14 Lik jagede gaseller
          og sauer som ingen sanker,
          skal enhver vende seg til sitt eget folk
          og enhver flykte til sitt eget land.
          
   
15 Alle som blir funnet, skal stikkes ned,
          og alle som blir grepet, skal falle for sverd.
          
   
16 Småbarna skal knuses for øynene på dem,
          husene deres plyndres og kvinnene voldtas.
          
   
17 Se, jeg hisser opp mederne mot dem.
          De bryr seg ikke om sølv
          og har ikke lyst på gull.
          
   
18 Buene deres feller unge gutter,
          de viser ingen nåde mot morslivets frukt,
          øynene har ingen medynk med barn.
          
   
19 Med Babel, det herligste kongerike,
          kaldeernes stolte pryd,
          skal det gå som da Gud
          ødela Sodoma og Gomorra.
          
   
20 Aldri mer skal noen slå seg ned der,
          fra slekt til slekt skal ingen bo der.
          Ingen ørkenboer skal slå opp telt der
          og ingen gjeter la dyrene hvile der.
          
   
21 Men ørkendyr skal hvile der
          og husene fylles av ugler.
          Der skal strutser bo,
          og der skal bukker danse.
          
   
22 Hyener skal ule i borgene
          og sjakaler i lystslottene.
          Babels time nærmer seg,
          hennes dager blir ikke mange.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

23. mai 2022

Dagens bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»