Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Lovløshet i Juda
3Se, Herren, hærskarenes Herre,
          tar bort fra Jerusalem og Juda
          støtte og stav:
          hver støtte av brød og hver støtte av vann,
          
   
 2 hver kriger og stridsmann,
          dommer, profet, spåmann og eldste,
          
   
 3 femtimannsføreren og den fornemme mannen,
          rådgiveren, trollmannen
          og den dyktige åndemaneren.
          
   
 4 Så gir jeg dem gutter til ledere,
          villstyringer skal herske over dem.
          
   
 5 Folket blir undertrykt,
          mann av mann og nabo av nabo,
          gutten setter seg opp mot den gamle,
          den lave mot den høye.
          
   
 6 Når en mann tar tak i en annen i farshuset og sier:
          «Du har en kappe, du skal være høvding for oss,
          din hånd skal råde over denne ruinhaugen»,
          
   
 7 da skal den andre ta til orde og si:
          «Jeg kan ikke forbinde sår,
          og i huset mitt finnes verken brød eller klær.
          Sett ikke meg til høvding over folket!»
          
   
 8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt,
          for med ord og gjerninger står de Herren imot,
          og de setter seg opp mot hans herlighet.
          
   
 9 Ansiktene deres vitner mot dem.
          Som Sodoma kunngjør de sin synd
          og skjuler den ikke.
          Ve dem! De fører ulykke over seg selv.
          
   
10 Salig er den rettferdige,
          for det går ham godt,
          og han skal nyte frukten av sine gjerninger.
          
   
11 Ve den urettferdige, ham går det ille,
          han får igjen for det han har gjort.
          
   
12 Folket mitt blir undertrykt av småbarn,
          og kvinner hersker over det.
          Mitt folk, lederne dine villeder deg
          og fører deg på villspor.

Herren holder rettergang
    13 Herren trer fram for å føre sak,
          han står opp for å dømme folkene.
          
   
14 Herren holder rettergang
          med de eldste og stormennene i folket sitt.
          «Det er dere som har beitet vingården snau,
          det er rov fra de fattige i husene deres!
          
   
15 Hvorfor knuser dere mitt folk
          og kverner i stykker den hjelpeløses ansikt?»
          sier Herren, hærskarenes Gud.

Dom over Sions døtre
    16 Herren har sagt:
          Fordi Sions døtre er stolte
          og går med kneisende nakke,
          blunker med øynene,
          tripper omkring
          og klirrer med fotringene sine,
          
   
17 vil Herren la Sions døtre
          få hodet fullt av skurv,
          og Herren vil snaue skallene deres.
        
18 Den dagen skal Herren ta fra dem all stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene, 19 øredobbene, armbåndene og slørene, 20 turbanene, fotkjedene og beltene, amulettene og talismanene, 21 fingerringene og neseringene, 22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene, 23 speilene, linskjortene, hodeplaggene og skjerfene.
          
   
24 Da blir det stank i stedet for godlukt,
          reip i stedet for belte,
          flintskalle i stedet for frisyre,
          sekkestrie i stedet for stasklær,
          svimerke i stedet for skjønnhet.
          
   
25 Mennene dine skal falle for sverd,
          hæren skal falle i krig.
          
   
26 Sions porter skal sørge og klage,
          hun sitter forlatt på jorden.
Jes 3,4 viser til Fork 10,16f
Jes 3,8 viser til Apg 7,51
Jes 3,9 viser til 1 Mos 19,5, Jer 2,17, Jer 25,7, Hos 13,9, Fil 3,19
Note: Sodoma: >1,10.
Note: vingården: bilde på Israels folk. Jf. 5,1ff.
Jes 3,24 viser til Am 8,10
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.