Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Kusj
18Ve det landet der vinger svirrer,
          bortenfor elvene i Kusj,
          
   
 2 landet som sender budbærere over havet
          i sivbåter på vannet.
          Dra, dere raske sendebud,
          til det høyvokste og glinsende folket,
          et folk som fryktes vidt omkring,
          et folk i rekke på rekke som tramper andre ned,
          i et land gjennomskåret av elver.
          
   
 3 Alle dere som bor i verden,
          dere som holder til på jorden,
          se opp når de løfter banneret på fjell,
          og lytt når de blåser i horn!
          
   
 4 For så sier Herren til meg:
          Fra min bolig vil jeg se på og holde meg i ro
          lik heten som dirrer i lyset,
          lik tåkedis i heten om høsten.
          
   
 5 For før høsten,
          når blomstringen er slutt
          og blomstene blir til kart,
          skjærer han skuddene av med kniv,
          fjerner vinranker, kaster dem fra seg.
          
   
 6 Alt skal bli overlatt
          til rovfugl i fjellet og villdyr på marken.
          Rovfugl er over dem om sommeren,
          alle villdyr om vinteren.
          
   
 7 På den tid
          skal de komme med gaver til Herren over hærskarene
          fra det høyvokste og glinsende folket,
          et folk som fryktes vidt omkring,
          et folk i rekke på rekke som tramper andre ned,
          i et land gjennomskåret av elver,
          til stedet der navnet til Herren over hærskarene bor,
          til Sion-fjellet.
Note: Kusj: stormakt sør for Egypt som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Jf. 1 Mos 2,13; Jes 11,11; 20,3ff; Jer 13,23; 38,7ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.