Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Damaskus og Efraim
17Budskap om Damaskus.
        
          Se, Damaskus skal ikke lenger være en by,
          men bli til en ruinhaug.
          
   
 2 Aroers byer blir forlatt,
          der skal buskaper hvile,
          og ingen skal skremme dem.
          
   
 3 Efraim skal miste sin borg
          og Damaskus sitt kongedømme.
          Med resten av Aram skal det gå
          som med israelittenes herlighet,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 4 Og den dagen
          skal Jakobs storhet minke
          og den fete kroppen hans bli mager.
          
   
 5 Det blir som når en høster korn
          og hånden samler kornet
          og skjærer aksene av.
          Det blir som når en sanker aks
          i Refa'im-dalen,
          
   
 6 som når en slår ned oliven
          og bare en etterhøst blir igjen,
          to–tre oliven øverst i treet
          og fire–fem på greinene,
          sier Herren, Israels Gud.
          
   
 7 Den dagen
          vender mennesket blikket mot sin skaper,
          øynene ser mot Israels Hellige.
          
   
 8 De skal ikke vende blikket mot altrene
          som deres hender har laget,
          og ikke se på det deres fingre har skapt,
          Asjera-stolpene og røkelsesaltrene.
          
   
 9 Den dagen
          skal de trygge byene deres
          bli så øde som de stedene
          hevittene og amorittene forlot
          da israelittene kom.
          Alt skal bli til ødemark.
          
   
10 For du har glemt Gud, din frelser,
          og ikke husket din trygge klippe.
          Derfor kan du plante de fineste hager
          og sette fremmede vinranker der,
          
   
11 du kan få dem til å vokse den dagen du planter,
          til å spire den morgenen du sår,
          men høsten svikter den dagen sykdom
          og uhelbredelig skade kommer.
          
   
12 Ve! Et drønn av mange folk,
          et drønn som når havet drønner.
          En larm fra folkeslag,
          som larmen fra veldige vann larmer de,
          
   
13 folkeslagene larmer som veldige vann.
          Men når han truer dem,
          flykter de langt bort.
          De jages som agner for vinden på haugene,
          som tistler for stormen.
          
   
14 Om kvelden er det redsel,
          men før morgenen gryr, er de borte.
          Slik går det med dem som plyndrer oss,
          slikt utbytte får de som raner oss.
Note: Aroer: by ved Arnon-dalen (Jos 12,2), som tilfalt Rubens stamme (Jos 13,16), men siden ble erobret av moabittene. Ifølge 2 Kong 10,32f skal kong Hasael av Damaskus ha tatt Østjordanlandet så langt som til Aroer.
Jes 17,5 viser til Jes 13,12, Jes 24,13
Note: Refa'im-dalen: >2 Sam 5,18.
Jes 17,10 viser til Sal 106,21, Jer 18,15, Hos 8,14
Note: plante de fineste hager: Det siktes til dyrking av kanaaneiske avlings- og livsguder. Jf. 1,29.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»