Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Profetens sønn som tegn
8Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»  2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.  3 Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.  4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»
Siloa eller Storelven
 5 Herren talte til meg igjen og sa:
          
   
 6 Fordi dette folket forakter
          Siloas vann, som renner så stille,
          og mister motet for Resin og Remaljas sønn,
          
   
 7 se, derfor lar Herren
          Storelven stige over dem
          med veldige vannmasser
          – assyrerkongen og all hans makt.
          Den skal stige over alle sine elveløp
          og gå over alle sine bredder,
          
   
 8 den kommer inn over Juda,
          oversvømmer og brer seg utover
          til den når opp til halsen.
          Med sine utspente vinger fyller den landet ditt,
          så vidt som det er, Immanuel!
          
   
 9 La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk!
          Lytt, alle fjerne land!
          Rust dere til strid og bli slått av skrekk,
          rust til strid og bli slått av skrekk!
          
   
10 Legg en plan, den skal slå feil!
          Si et ord, det skal ikke slå til!
          For Gud er med oss.

Herrens advarsel
11 For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei:
          
   
12 Dere skal ikke si «sammensvergelse»
          om alt som dette folket kaller sammensvergelse.
          Det de frykter,
          skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.
          
   
13 Herren over hærskarene,
          ham skal dere holde hellig.
          Ham skal dere frykte,
          og ham skal dere skjelve for.
          
   
14 Han skal være en helligdom,
          en snublestein og en klippe til fall
          for Israels to hus,
          en snare og en felle
          for dem som bor i Jerusalem.
          
   
15 Mange av dem skal snuble,
          de skal falle og skamslå seg,
          gå i snaren og bli fanget.

Vitnesbyrd og forventning
    16 Jeg vil binde inn vitnesbyrdet
          og forsegle loven hos disiplene mine.
          
   
17 Så vil jeg vente på Herren,
          som skjuler ansiktet for Jakobs hus,
          og sette mitt håp til ham.
          
   
18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg,
          er tegn og varsler i Israel
          fra Herren over hærskarene,
          han som bor på Sion-fjellet.
          
   
19 Men når de sier til dere:
          «Spør gjenferd og spådomsånder til råds,
          slike som hvisker og mumler!
          Skal ikke et folk spørre sine guder,
          spørre de døde til råds for de levende
          
   
20 om lov og om vitnesbyrd?»
          Sannelig, for dem som sier slikt,
          går ikke solen opp mer!
          
   
21 Forkommen og sulten skal han dra omkring.
          Når han sulter, blir han harm
          og forbanner sin konge og sin Gud.
          Enten han vender seg mot det høye
          
   
22 eller ser utover jorden,
          er det nød og natt, trengsel og mørke.
          I mørket er han jaget ut.

   
Jes 8,1 viser til Jes 30,8, Hab 2,2
Note: Maher-Sjalal-Hasj-Bas: symbolsk navn, kan oversettes «brått bytte, raskt rov». Jf. 7,3.
Jes 8,4 viser til Jes 7,16
Note: Siloas vann: her vannledningen. >7,3. Senere brukt om Siloa-dammen. >2 Kong 20,20.
Note: Immanuel: >7,14.
Jes 8,9 viser til 2 Kong 19,35
Note: folkeslag: Israels fiender.
Note: binde inn: eller «pakke inn». Dokumenter i form av bokruller kunne lukkes med et bånd som ble knyttet rundt rullen, eller pakkes inn i tøy. vitnesbyrdet, loven: profetens egen forkynnelse og formaning. Jf. v. 20.
Jes 8,18 viser til Jes 7,3, Jes 8,3, Joel 3,22, Hebr 2,13
Note: tegn og varsler: Jf. 7,3; 8,3.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.