Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Den store omveltningen
24Se, Herren herjer jorden
          og legger den øde,
          fordreier ansiktet på den
          og sprer dem som bor der.
          
   
 2 Da går det folk som prest,
          slave som herre,
          slavekvinne som husfrue,
          kjøper som selger,
          långiver som låntaker,
          innkrever som skyldner.
          
   
 3 Herjes, herjes skal jorden
          og plyndres, plyndres,
          for dette ordet har Herren talt.
          
   
 4 Jorden sørger og visner,
          verden tørker bort og visner,
          både jorden og det høye tørker bort.
          
   
 5 Jorden er vanhelliget
          av dem som bor der.
          For de har overtrådt lover,
          forandret forskrifter,
          brutt den evige pakt.
          
   
 6 Derfor blir jorden
          fortært av forbannelse.
          De som bor der,
          må bøte for sin skyld.
          Derfor brenner de som bor på jorden,
          bare en liten rest blir tilbake.
          
   
 7 Den nye vinen sørger,
          vinstokken tørker bort,
          alle som var glade i hjertet, må sukke.
          
   
 8 Trommenes glede tar slutt,
          lyden av jubel stilner,
          lyrens glede tar slutt.
          
   
 9 Folk drikker ikke vin til sang,
          det sterke smaker bittert for den som drikker.
          
   
10 Knust er den øde byen,
          stengt er hvert hus, ingen slipper inn.
          
   
11 I gatene er det klagerop,
          de har ikke vin,
          all glede har mørknet,
          fryd er forvist fra landet.
          
   
12 Byen er lagt øde,
          porten er knust.
          
   
13 For blant folkene på jorden
          skal det bli som når en slår ned oliven,
          som når de siste druene plukkes.
          
   
14 De roper høyt
          og jubler over Herrens velde.
          De roper av glede i vest.
          
   
15 «Så gi ære til Herren i øst,
          til Herren Israels Guds navn
          ved kystene i vest!»
          
   
16 Fra jordens ende hører vi sanger
          til Den rettferdiges pris.

Den siste trengsel
          Men jeg må si:
          Det er ute med meg,
          ute med meg, ve meg!
          Svikere sviker!
          Svik!
          Svikere sviker!
          
   
17 Det blir gru og grav og garn
          for deg som bor på jorden!
          
   
18 Den som flykter fra gru,
          skal falle i grav,
          kommer han seg opp av graven,
          skal han fanges i garnet.
          For slusene i det høye er åpnet,
          og jordens grunnvoller skjelver.
          
   
19 Jorden revner og rister,
          jorden vakler og vingler,
          jorden skjelver og skaker.
          
   
20 Jorden sjangler som en drukken
          og svaier som et skur.
          Synden ligger tungt på den,
          den faller og reiser seg ikke mer.
          
   
21 Den dagen skal Herren straffe
          den høye hær i det høye
          og jordens konger på jorden.
          
   
22 De skal samles som fanger i et hull,
          stenges inne i et fengsel
          og langt om lenge få sin straff.
          
   
23 Da skal månen bli til spott og solen til skamme.
          For Herren over hærskarene er konge
          på Sion-fjellet og i Jerusalem.
          Hans eldste skal se hans herlighet.
Jes 24,4 viser til Hos 4,3
Jes 24,13 viser til Jes 17,5f
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.