Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jesaja
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Den store omveltningen 24Se, Herren herjer jorden og legger den øde, fordreier ansiktet på den og sprer dem som bor der. 2 Da går det folk som prest, slave som herre, slavekvinne som husfrue, kjøper som selger, långiver som låntaker, innkrever som skyldner. 3 Herjes, herjes skal jorden og plyndres, plyndres, for dette ordet har Herren talt. 4 Jorden sørger og visner, verden tørker bort og visner, både jorden og det høye tørker bort. 5 Jorden er vanhelliget av dem som bor der. For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt. 6 Derfor blir jorden fortært av forbannelse. De som bor der, må bøte for sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, bare en liten rest blir tilbake. 7 Den nye vinen sørger, vinstokken tørker bort, alle som var glade i hjertet, må sukke. 8 Trommenes glede tar slutt, lyden av jubel stilner, lyrens glede tar slutt. 9 Folk drikker ikke vin til sang, det sterke smaker bittert for den som drikker. 10 Knust er den øde byen, stengt er hvert hus, ingen slipper inn. 11 I gatene er det klagerop, de har ikke vin, all glede har mørknet, fryd er forvist fra landet. 12 Byen er lagt øde, porten er knust. 13 For blant folkene på jorden skal det bli som når en slår ned oliven, som når de siste druene plukkes. 14 De roper høyt og jubler over Herrens velde. De roper av glede i vest. 15 «Så gi ære til Herren i øst, til Herren Israels Guds navn ved kystene i vest!» 16 Fra jordens ende hører vi sanger til Den rettferdiges pris. Den siste trengsel Men jeg må si: Det er ute med meg, ute med meg, ve meg! Svikere sviker! Svik! Svikere sviker! 17 Det blir gru og grav og garn for deg som bor på jorden! 18 Den som flykter fra gru, skal falle i grav, kommer han seg opp av graven, skal han fanges i garnet. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver. 19 Jorden revner og rister, jorden vakler og vingler, jorden skjelver og skaker. 20 Jorden sjangler som en drukken og svaier som et skur. Synden ligger tungt på den, den faller og reiser seg ikke mer. 21 Den dagen skal Herren straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden. 22 De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff. 23 Da skal månen bli til spott og solen til skamme. For Herren over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem. Hans eldste skal se hans herlighet. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten
1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»