Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Babel faller
21Budskap om ørkenen ved havet.
        
          Som stormen farer gjennom Negev,
          slik kommer det fra ørkenen,
          fra landet der redsel rår.
          
   
 2 Et hardt syn har jeg fått se:
          Svikere sviker, hærmenn herjer.
          «Fram, du Elam! Til angrep, du Media!
          Hvert sukk gjør jeg ende på.»
          
   
 3 Derfor rykker det i hoftene mine,
          rier tar meg som hos en fødende kvinne.
          Jeg er så forvirret at jeg ikke kan høre,
          så redd at jeg ikke kan se.
          
   
 4 Mitt hjerte går seg vill,
          jeg skjelver av redsel.
          Kvelden, som var min lengsel,
          er nå min skrekk.
          
   
 5 De dekker bord, de brer ut tepper,
          de spiser og drikker.
          «Opp, høvdinger, smør skjoldet!»
          
   
 6 For så sa Herren til meg:
          «Sett ut en vaktpost!
          Det han ser, skal han melde!
          
   
 7 Ser han et tog med hestespann,
          et tog med esler, et tog med kameler,
          da skal han lytte, lytte og lytte!»
          
   
 8 Og vaktmannen ropte:
          « Herre, dagen lang står jeg på vakt,
          jeg er på min post hver eneste natt.
          
   
 9 Se, der kommer et tog av vogner
          med folk og hestespann!»
          Så tok han til orde og sa:
          «Falt, falt er Babel!
          Alle byens gudebilder
          ligger knust på jorden.»
          
   
10 Å, mitt folk, du som er tresket på treskeplassen!
          Det jeg har hørt fra Herren,
          hærskarenes Gud, Israels Gud,
          det har jeg kunngjort for dere.

Edom
11 Budskap om Duma.
        
          Noen roper til meg fra Se'ir:
          «Vekter, hvor langt på natt,
          vekter, hvor langt på natt?»
          
   
12 Vekteren svarer:
          «Det kommer en morgen, men også en natt.
          Vil dere spørre, så spør!
          Kom tilbake en annen gang!»

Ødemarken
13 Budskap om ødemarken.
        
          Dere skal overnatte i krattet i ødemarken,
          karavaner fra Dedan!
          
   
14 Møt de tørste og gi dem vann,
          dere som bor i Tema!
          Gå med brød til flyktningene!
          
   
15 For de har flyktet for sverd,
          for dragne sverd og spente buer
          og krigens byrde.
        
16 For så har Herren sagt til meg: Om ett år, slik leiefolk regner året, skal det være slutt på all herligheten i Kedar. 17 Det blir ikke mange igjen av Kedar-heltenes buer. For Herren, Israels Gud, har talt.
Jes 21,1 viser til Jes 14,22f, Jes 47,1ff
Note: ørkenen ved havet: Babel.
Jes 21,3 viser til Jes 13,8+
Jes 21,8 viser til Hab 2,1
Jes 21,11 viser til Sal 130,6f, Jer 49,7ff
Note: Duma: Edom. Det hebr. ordet har også betydningen «stillhet», «taushet».
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.