Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tjener, et lys for folkeslagene
42Se, min tjener, som jeg støtter,
          min utvalgte, i ham har jeg min glede.
          Jeg har lagt min Ånd på ham,
          han skal føre retten ut til folkeslagene.
          
   
 2 Han skriker ikke og roper ikke,
          hans røst høres ikke i gatene.
          
   
 3 Han bryter ikke et knekket siv
          og slukker ikke en rykende veke.
          Med troskap skal han føre retten ut.
          
   
 4 Han skal ikke slukne og ikke knekkes
          før han har satt retten igjennom på jorden.
          Fjerne kyster venter på hans lov.
          
   
 5 Så sier Gud Herren,
          som skapte himmelen og spente den ut,
          som bredte ut jorden og alt som spirer der,
          som gir pust til folket på jorden
          og ånd til dem som ferdes der:
          
   
 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
          og grepet din hånd.
          Jeg har formet deg
          og gjort deg til en pakt for folket,
          til et lys for folkeslagene
          
   
 7 for å åpne blindes øyne
          og føre fanger ut av fengselet,
          dem som sitter i mørke,
          ut fra fangehullet.
          
   
 8 Jeg er Herren, det er mitt navn.
          Min ære gir jeg ikke til andre,
          min lovsang ikke til gudebilder.
          
   
 9 De første ting, se, de er kommet.
          Nå forteller jeg noe nytt.
          Før det spirer fram,
          får dere høre om det.

Den nye sangen
    10 Syng for Herren en ny sang,
          en lovsang for ham fra jordens ender,
          dere som ferdes på havet,
          og alt som fyller det,
          dere kyster og alle som bor der!
          
   
11 Ørkenen og byene der skal stemme i,
          landsbyene der Kedar bor.
          De som bor i Sela, skal juble,
          de skal rope fra fjelltoppene.
          
   
12 De skal gi Herren ære,
          forkynne hans pris på kystene.
          
   
13 Herren drar ut som en helt,
          som en kriger vekker han sin stridslyst,
          han roper, ja, lar hærrop runge,
          han viser sin styrke for fiendene:
          
   
14 Jeg har vært taus i lange tider,
          har tidd og holdt meg tilbake.
          Nå skriker jeg som en fødende kvinne,
          jeg stønner og snapper etter pusten.
          
   
15 Jeg gjør fjell og hauger øde
          og tørker ut alt grønt på dem.
          Elver gjør jeg til tørt land,
          sjøer tørker jeg ut.
          
   
16 Jeg fører de blinde
          på en vei de ikke kjenner,
          på stier de ikke kjenner,
          leder jeg dem.
          Jeg gjør mørket foran dem til lys
          og ulendt mark til slette.
          Dette er det jeg vil gjøre,
          og jeg skal ikke la det være.
          
   
17 Med skam må de vike tilbake,
          de som stoler på gudebilder,
          de som sier til støpte bilder:
          «Dere er våre guder.»

Herrens døve og blinde folk
    18 Hør, dere døve!
          Dere blinde,
          løft blikket og se!
          
   
19 Hvem er blind, om ikke min tjener,
          hvem er døv som budbæreren jeg sender?
          Hvem er blind som min utsending,
          like blind som Herrens tjener?
          
   
20 Du ser mye, men enser det ikke.
          Han har åpne ører, men hører ikke.
          
   
21 Herren ville for sin rettferds skyld
          gjøre loven stor og herlig.
          
   
22 Men dette er et ranet og plyndret folk.
          Alle er lenket i fangehull,
          bortgjemt i fengsler.
          De ble ranet,
          og ingen berget dem,
          de ble plyndret,
          og ingen sa: «Gi tilbake!»
          
   
23 Hvem av dere vil høre på dette,
          lytte og lyde i fremtiden?
          
   
24 Hvem overga Jakob til plyndring
          og Israel til ransmenn?
          Var det ikke Herren,
          han som vi syndet mot?
          De ville ikke gå på hans veier
          og ikke lyde hans lov.
          
   
25 Så øste han ut sin brennende vrede
          og krigens redsel over ham.
          Det flammet omkring ham,
          men han skjønte det ikke,
          det brente ham,
          men han brydde seg ikke om det.
Jes 42,5 viser til Jes 40,22+
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.