Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Har jeg ikke kraft til å berge?
50Så sier Herren:
          Hvor er skilsmissebrevet
          jeg skal ha sendt deres mor bort med?
          Eller hvilken långiver er det
          jeg skal ha solgt dere til?
          Se, for deres synder ble dere solgt,
          for deres lovbrudd ble deres mor sendt bort.
          
   
 2 Hvorfor fant jeg ingen da jeg kom,
          hvorfor svarte ingen da jeg ropte?
          Er min hånd for kort til å fri ut,
          har jeg ikke kraft til å berge?
          Se, når jeg truer,
          legger jeg sjøen tørr
          og gjør elver til ørken,
          fisken stinker,
          for vannet er borte,
          den dør av tørst.
          
   
 3 Jeg kler himmelen i svart,
          jeg svøper den i sekkestrie.

Herrens tjener er tillitsfull
     4 Herren Gud har gitt meg disiplers tunge
          så jeg kan styrke den trette med et ord.
          Morgen etter morgen vekker han mitt øre
          så jeg kan høre på disiplers vis.
          
   
 5 Herren Gud har åpnet mitt øre.
          Jeg var ikke trassig
          og trakk meg ikke tilbake.
          
   
 6 Ryggen overga jeg til dem som slo,
          kinnet til dem som rev av meg skjegget,
          ansiktet skjulte jeg ikke
          for vanære og spytt.
          
   
 7 Herren Gud hjelper meg,
          derfor blir jeg ikke til spott,
          derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint,
          og jeg vet at jeg ikke blir til skamme.
          
   
 8 Han som frikjenner meg, er nær.
          Hvem vil føre sak mot meg?
          La oss stå fram sammen!
          Hvem er min motpart?
          La ham tre fram mot meg!
          
   
 9 Se, Herren Gud hjelper meg.
          Hvem vil kjenne meg skyldig?
          Se, de skal alle bli utslitt som klær,
          møll skal ete dem opp.
          
   
10 Hvem av dere frykter Herren
          og hører på hans tjeners røst,
          han som vandrer i mørke
          og ikke har lys,
          men må stole på Herrens navn
          og støtte seg til sin Gud?
          
   
11 Se, alle dere som har tent opp ild
          og rustet dere med brannpiler:
          Gå inn i den flammende ilden deres,
          mellom pilene dere har tent!
          Fra min hånd kommer dette over dere,
          i pine skal dere ligge.
Jes 50,3 viser til 2 Mos 10,22, Jes 13,10, Matt 24,29, Åp 6,12
Note: sekkestrie: >15,3.
Jes 50,5 viser til Sal 40,6ff
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.