Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Andre syn: hornene og smedene
2Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – fire horn.  2 Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Og han svarte: «Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»
   
 3 Så viste Herren meg fire smeder.  4 Jeg sa: «Hva er det de kommer for å gjøre?» Han svarte: «Dette er hornene som spredte Juda så ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem; de skal slå til jorden hornene på de folkeslagene som løftet horn mot Juda og spredte det.»
Tredje syn: målesnoren
 5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann med målesnor i hånden.  6 Jeg sa: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor bred og hvor lang byen skal være.»
   
 7 Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ham i møte  8 og sa: Løp bort og si til den unge mannen der:
          Jerusalem skal ligge uten murer,
          så mye folk og buskap skal det være i byen.
          
   
 9 Jeg selv skal være en ildmur rundt byen,
          sier Herren,
          jeg skal vise min herlighet der inne.

Herren kaller på de bortførte
    10 Ve, ve! Flykt fra landet i nord!
          sier Herren.
          Jeg har spredt dere for himmelens fire vinder,
          sier Herren.
          
   
11 Ve deg, Sion,
          berg deg, du som bor hos datter Babel!
          
   
12 For så sier Herren over hærskarene,
          den herlige, etter at han sendte meg
          til folkeslagene som plyndret dere:
          Den som rører dere,
          rører ved min øyensten.
          
   
13 For se, jeg løfter hånden mot dem,
          de skal bli til bytte
          for slavene sine.
          Da skal dere kjenne
          at Herren over hærskarene har sendt meg.
          
   
14 Fryd deg, vær glad, datter Sion!
          For se, jeg kommer og tar bolig hos deg,
          sier Herren.
          
   
15 Mange folkeslag
          skal slutte seg til Herren den dagen.
          De skal være mitt folk,
          og jeg skal ta bolig hos deg.
          Da skal du kjenne
          at Herren over hærskarene har sendt meg til deg.
          
   
16 Herren skal ta Juda i arv
          som sin eiendom på hellig jord
          og velge ut Jerusalem enda en gang.
          
   
17 Vær stille for Herren, alt som lever!
          For han bryter opp fra sin hellige bolig.
Sak 2,5 viser til Esek 40,3f
Sak 2,14 viser til Jes 12,6, Jes 65,18f, Sef 3,14f
Note: datter Sion: Jerusalem, fremstilt som kvinne.
Sak 2,16 viser til Sak 1,16f
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.