Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Hvorfor har de onde lykken med seg?
12Rettferdig er du, Herre,
          når jeg fører sak mot deg.
          Likevel må jeg snakke med deg
          om hva som er rett.
          Hvorfor har de urettferdige fremgang,
          hvorfor er alle de troløse trygge?
          
   
 2 Du planter dem, og de slår rot,
          de vokser og bærer frukt.
          Du er nær i munnen deres,
          men fra hjertet er du langt borte.
          
   
 3 Men du, Herre, kjenner meg og ser meg,
          du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg.
          Skill dem ut som sauer til slakting,
          innvi dem til dagen for drap!
          
   
 4 Hvor lenge skal landet sørge
          og alt som vokser på marken, tørke bort?
          De som bor i landet, er onde,
          derfor går dyr og fugler til grunne.
          De sier: «Han kan ikke se
          hvordan det går oss til slutt.»
          
   
 5 Når du blir trett av å løpe om kapp med fotfolk,
          hvordan kan du da løpe om kapp med hester?
          Og er du trygg bare i fredelig land,
          hva har du da å gjøre
          i Jordans krattskog?
          
   
 6 Selv brødrene dine og din fars hus
          er troløse mot deg.
          De roper bak ryggen din: «Det er nok!»
          Stol ikke på dem
          når de sier gode ting til deg.

Hele landet er lagt øde
     7 Jeg har forlatt huset mitt,
          forkastet eiendommen min,
          gitt min elskede i fiendens hånd.
          
   
 8 For meg er eiendommen blitt
          som en løve i skogen.
          Den brøler til meg,
          derfor hater jeg den.
          
   
 9 Er min eiendom en spraglete rovfugl
          som angripes fra alle kanter av andre fugler?
          La alle villdyr samles
          og før dem hit så de kan ete!
          
   
10 Mange gjetere har herjet min vinmark
          og trampet ned min odelsjord.
          De har gjort min herlige odel
          til en øde ørken,
          
   
11 gjort den til en ødemark.
          Ødemarken sørger foran meg,
          hele landet er lagt øde,
          og ingen bryr seg om det.
          
   
12 Over alle ørkenens snaue høyder
          kom folk og herjet.
          For Herren har et sverd som fortærer
          fra landsende til landsende,
          ingen skapning finner fred.
          
   
13 De sådde hvete og høstet torner,
          de strevde til ingen nytte.
          Stå der i skam med avlingen deres!
          For Herren er brennende harm.

Israel, Juda og nabofolkene
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved den eiendommen jeg har gitt mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra jorden deres, og Judas hus rykker jeg opp midt iblant dem. 15 Men etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen være barmhjertig mot dem og føre dem tilbake, hver til sin eiendom og til sitt land. 16 Og om de lærer å kjenne veiene til folket mitt, om de sverger ved mitt navn og sier «så sant Herren lever», slik de før lærte folket mitt å sverge ved Baal, da skal de bygges opp igjen midt iblant folket mitt. 17 Men om de ikke vil høre, rykker jeg det folkeslaget opp, rykker det opp og gjør ende på det, sier Herren.
Jer 12,2 viser til Jes 29,13+
Jer 12,4 viser til Jer 9,10+
Note : Han: Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

11. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,15–19

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» ... Vis hele teksten

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»