Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren og avgudene
10Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus.  2 Så sier Herren:
        
          Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier
          og ikke frykte tegnene på himmelen
          selv om folkeslagene frykter dem.
          
   
 3 For folkenes skikker er tomme.
          De hugger et tre i skogen,
          en håndverker lager det til med øks,
          
   
 4 de pynter det med sølv og gull,
          de fester det med nagler og hammer
          så det står støtt.
          
   
 5 De er som fugleskremslene på en agurkmark,
          ikke kan de snakke,
          og de må bæres, for de kan ikke gå.
          Vær ikke redd dem!
          De gjør ikke noen skade,
          men de kan heller ikke gjøre noe godt.
          
   
 6 Ingen er som du, Herre.
          Du er stor,
          navnet ditt er stort og mektig.
          
   
 7 Hvem må ikke frykte deg,
          du konge over folkeslagene?
          Det er din rett.
          For blant alle vismenn hos folkeslagene
          og i alle riker er det ingen som du.
          
   
 8 Alle som en er tåpelige og dumme,
          opplært av tomme guder,
          en trestokk.
          
   
 9 Det hamrede sølvet er innført fra Tarsis
          og gullet fra Ufas.
          Det er verk av treskjærer og gullsmed,
          kledd i blått og rødt purpur,
          kunstverk alt sammen.
          
   
10 Men Herren er den sanne Gud,
          den levende Gud, den evige konge.
          Jorden skjelver for hans harme,
          folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede.
          
   
11 Dette skal dere si til dem:
          «De gudene som ikke skapte himmel og jord,
          skal utryddes fra jorden
          og under himmelen.»
          
   
12 Han laget jorden med sin kraft,
          han grunnla verden i sin visdom
          og spente ut himmelen ved sin innsikt.
          
   
13 Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen,
          han lar skyer stige opp fra jordens ende,
          han lager både lyn og regn,
          han lar vinden slippe ut fra sine forrådskamre.
          
   
14 Alle mennesker er dumme og uforstandige.
          Hver gullsmed må skamme seg
          over gudebildet sitt,
          for det støpte bildet hans er løgn.
          Det er ikke ånd i dem.
          
   
15 Tomme er de, et verk til spott.
          I straffens tid går de til grunne.
          
   
16 Han som er Jakobs del, er ikke som disse,
          for det er han som former alt.
          Israel er hans egen stamme.
           Herren over hærskarene er hans navn.

Teltet mitt er ødelagt
    17 Ta bylten din opp fra bakken,
          du kvinne som bor i en beleiret by!
          
   
18 For så sier Herren:
          Se, denne gangen slenger jeg bort
          dem som bor i landet.
          Jeg gir dem trengsel
          for at de skal finne meg.
          
   
19 Ve meg, for et brudd!
          Jeg har et uhelbredelig sår.
          Jeg tenkte: Dette er bare en lidelse
          som jeg må bære.
          
   
20 Teltet mitt er ødelagt,
          alle snorer revet av.
          Barna mine har forlatt meg, de er borte.
          Det er ikke lenger noen
          som setter opp teltet mitt
          og spenner ut teltdukene.
          
   
21 For gjeterne er dumme,
          de søker ikke Herren.
          Derfor lykkes de ikke,
          hele flokken deres blir spredt.
          
   
22 Dårlig nytt: Nå kommer det,
          et kraftig jordskjelv fra landet i nord.
          Det gjør byene i Juda til ørken,
          et sted hvor sjakaler holder til.

Profetens bønn
    23 Jeg vet, Herre,
          at mennesket ikke selv rår for sin vei,
          og at vandringsmannen ikke selv
          kan styre sine skritt.
          
   
24 Oppdra meg, Herre, men gjør det rett,
          ikke i vrede, så du gjør meg liten.
          
   
25 Øs ut din harme
          over folkeslag som ikke kjenner deg,
          over slekter som ikke kaller på ditt navn.
          For de har fortært Jakob,
          fortært og gjort ende på ham
          og lagt boplassen øde.
Jer 10,6 viser til Jer 32,17ff
Note: Tarsis: havneby eller område ved fjerne kyster, kanskje i det vestlige Middelhavet. >1 Mos 10,4. Ufas: sannsynligvis Ofir i Arabia; dette er ellers i GT nevnt som et gull-land. Jf. Job 22,24; 28,16.
Jer 10,11 viser til Jes 2,18
Note: Verset er skrevet på aram., ikke på hebr. som resten av boken.
Jer 10,16 viser til 5 Mos 4,19f, 5 Mos 32,9, Sal 16,5, Sal 119,57
Note: Jakobs del: Herren, Israels Gud.
Jer 10,25 viser til Sal 79,6f
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»