Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel har brutt pakten
11Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:  2 Hør ordene i denne pakten! Du skal tale om dem til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem,  3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten  4 som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.  5 Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag.
        Da svarte jeg: «Amen, Herre!»
   
 6 Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: Hør ordene i denne pakten og lev etter dem!  7 Jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og til denne dag har jeg advart dem sent og tidlig: «Hør på meg!»  8 Men de ville ikke høre, vendte ikke øret til. Alle fulgte sitt onde og egenrådige hjerte. Da lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, den pakten jeg hadde befalt at de skulle holde, men som de ikke holdt.
   
 9 Herren sa til meg: Det er en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant dem som bor i Jerusalem. 10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt den pakten jeg sluttet med fedrene deres.
   
11 Derfor sier Herren: Se, jeg fører over dem en ulykke som de ikke kan slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem. 12 Da skal byene i Juda og de som bor i Jerusalem, gå og rope til gudene de tenner offerild for. Men de kan ikke berge dem i ulykkens tid. 13 For du har like mange guder som du har byer, Juda! Og dere har reist like mange altere for Skammen som det er gater i Jerusalem, altere der dere tenner offerild for Baal.
   
14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette i med klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.
Oliventreet
    15 Hva har min elskede i mitt hus å gjøre,
          hun som har lagt onde planer?
          Kan fete dyr og hellig kjøtt
          ta bort din ondskap?
          Da kunne du juble.
          
   
16 Herren har kalt deg
          et frodig oliventre
          med vakker frukt.
          Men med et veldig drønn
          setter han fyr på det
          så greinene blir ødelagt.
          
   
17 Herren over hærskarene,
          han som plantet deg,
          truer deg nå med det onde
          på grunn av det onde
          som Israels og Judas hus
          har gjort mot seg selv
          da de tente offerild for Baal
          og gjorde meg rasende.

Trusler mot profeten
    18 Herren gjorde det kjent for meg,
          jeg fikk vite det.
          Da viste du meg hva de gjorde.
          
   
19 Jeg var lik et troskyldig lam
          som føres bort til slakting.
          Jeg visste ikke
          at de la planer mot meg:
          «La oss ødelegge både treet og frukten,
          utrydde ham fra de levendes land
          så navnet hans ikke lenger blir husket.»
          
   
20 Herre over hærskarene, du rettferdige dommer,
          du som prøver hjerter og nyrer,
          la meg få se at du tar hevn over dem,
          for jeg har lagt saken min fram for deg.
          
   
21 Derfor: Så sier Herren
          om mennene i Anatot,
          de som står deg etter livet og sier:
          «Du må ikke profetere i Herrens navn,
          ellers skal du dø for vår hånd.»
          
   
22 Derfor sier Herren over hærskarene:
          Se, jeg vil kreve dem til regnskap.
          De unge mennene skal dø for sverd,
          sønnene og døtrene deres skal dø av sult.
          
   
23 Ingen blir igjen av dem,
          for jeg fører ulykke over Anatots menn
          i regnskapets år.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. januar 2022

Dagens bibelord

Lukas 5,17–26

Les i nettbibelen

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. ... Vis hele teksten

17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus. 19Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus. 20Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»