Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Profetens ensomhet
16Herrens ord kom til meg:  2 Du skal ikke gifte deg med noen kvinne og ikke få deg sønner og døtre på dette stedet.  3 For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som får dem i dette landet:  4 De skal dø av dødelige sykdommer, de får ingen sørgehøytid eller gravferd, de skal bli til gjødsel på jorden. De skal omkomme ved sverd og sult, og likene skal bli til føde for fuglene under himmelen og dyrene på marken.
   
 5 Så sier Herren: Du skal ikke gå i sørgesamvær, du skal ikke ta del i klagen og ikke vise tegn på sorg. For min fred har jeg tatt fra dette folket, sier Herren, min troskap og min barmhjertighet.  6 Store og små skal dø i dette landet, de skal ikke få noen gravferd eller sørgehøytid. Ingen skal rispe seg opp eller rake seg snau for deres skyld.  7 Ingen skal bryte brød for å trøste den som sørger over en død, eller skjenke ham et trøstens beger for far eller mor.
   
 8 Du skal heller ikke gå på fest for å sitte sammen med dem og spise og drikke.  9 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, rett for øynene på dere, i deres dager, gjør jeg ende på lyden av jubel og glede, stemmen av brudgom og brud på dette stedet.
   
10 Når du kunngjør alle disse ordene for dette folket, kommer de til å si til deg: «Hvorfor byr Herren at hele denne store ulykken skal komme over oss? Hva er vår skyld, hvilken synd har vi gjort mot Herren vår Gud?» 11 Da skal du si til dem: Fedrene deres forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder som de tjente og tilba. De forlot meg, og min lov holdt de ikke. 12 Dere har gjort verre ting enn fedrene. Se, hver og en følger sitt onde og egenrådige hjerte uten å høre på meg. 13 Jeg skal kaste dere ut av dette landet til landet som verken dere eller fedrene deres har kjent, og der skal dere tjene andre guder både dag og natt. For jeg vil ikke gi dere nåde.
Tilbake til fedrenes jord
14 Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da det ikke mer skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt», 15 men: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra landet i nord og fra alle de landene han hadde drevet dem bort til.» Jeg vil føre dem tilbake til deres jord, den som jeg ga til fedrene.
Fiskere og jegere
16 Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Siden sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem fra hvert fjell og hver høyde og fra bergsprekkene. 17 For jeg holder øye med dem hvor de enn går. De kan ikke gjemme seg for meg, og skylden deres er ikke skjult for mine øyne. 18 Først skal jeg gi dem dobbelt igjen for deres synd og skyld. For de har vanhelliget landet mitt med de livløse, motbydelige gudene sine og fylt min eiendom med det som er avskyelig.
Herrens makt
    19 Herre, min styrke og mitt vern,
          min tilflukt på nødens dag!
          Til deg skal folkeslag komme
          fra jordens ender og si:
          «Fedrene våre arvet bare løgn,
          falske guder som ikke kan hjelpe.
          
   
20 Kan mennesker lage seg guder?
          De er da ikke guder.»
          
   
21 Se, derfor gjør jeg kjent for dem,
          denne gangen gjør jeg kjent
          min makt og min velde,
          og de skal få kjenne at mitt navn er Herren.
Jer 16,5 viser til Jes 48,22
Note: sørgesamvær: Det hebr. ordet betegner kanskje en lukket forening som kunne møtes til ulike typer samvær. Jf. Am 6,7.
Jer 16,6 viser til Jer 41,5, Jer 47,5, Jer 48,37
Note: rispe … snau: >5,7. ▶sørgeskikker.
Jer 16,9 viser til Jer 7,34+
Jer 16,14 viser til Jer 23,7f
Jer 16,20 viser til Jer 10,3+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»