Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel
20Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremia tale disse profetiske ordene.  2 Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
   
 3 Dagen etter slapp Pasjhur Jeremia løs fra gapestokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke Pasjhur, men «Redsel på alle kanter».  4 For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Og hele Juda vil jeg gi over i hendene på kongen av Babel. Han skal føre dem i eksil til Babel og hugge dem ned med sverd.  5 All rikdom i denne byen gir jeg i fiendenes hender, alt de har strevd for, alle kostbarhetene og alle Juda-kongenes skatter. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babel.  6 Du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babel. Der skal du dø, og der skal du begraves, både du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.
Profeten kan ikke svikte kallet
     7 Du lokket meg, Herre,
          og jeg lot meg lokke.
          Du ble for sterk for meg og vant.
          Jeg er til latter hele dagen,
          alle spotter meg.
          
   
 8 Hver gang jeg snakker, må jeg skrike.
          «Vold og ran!» roper jeg.
          For Herrens ord er blitt
          til spott og skam for meg hele dagen.
          
   
 9 Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham.
          Aldri mer skal jeg tale i hans navn.»
          Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte.
          Den var innestengt i knoklene mine.
          Jeg strevde for å stå imot,
          men jeg greide det ikke.
          
   
10 For jeg hører mange som hvisker:
          «Redsel på alle kanter!
          Meld ham! Vi skal melde ham.»
          Hvert menneske jeg hadde fred med,
          venter på mitt fall.
          «Kanskje lar han seg lokke,
          så vi vinner og kan hevne oss på ham.»
          
   
11 Men Herren er med meg
          som en veldig kriger.
          Derfor skal de som forfølger meg,
          snuble og ikke vinne.
          De skal bli helt til skamme,
          for de mislykkes,
          en evig vanære som aldri blir glemt.
          
   
12 Herre over hærskarene,
          du som prøver den rettferdige,
          som ser nyrer og hjerte,
          la meg få se at du tar hevn over dem,
          for jeg har lagt fram min sak for deg.
          
   
13 Syng for Herren, lovpris Herren,
          for han berger den fattiges liv
          fra voldsmenns hånd.
          
   
14 Forbannet er den dagen
          da jeg ble født!
          Den dagen min mor fødte meg,
          skal ikke være velsignet!
          
   
15 Forbannet er den mannen
          som kom til min far med nyheten:
          «Det er født deg et barn, en gutt»
          og gjorde ham inderlig glad.
          
   
16 La den mannen bli som de byene
           Herren ødela uten medlidenhet.
          La ham høre skrik om morgenen
          og hærrop midt på dagen
          
   
17 fordi han ikke drepte meg i mors liv,
          så min mor kunne bli min grav
          og alltid gå med barn.
          
   
18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv
          for å se strev og sorg
          og ende mine dager i skam?
Forrige kapittelNeste kapittel

21. januar 2022

Dagens bibelord

Matteus 20,29–34

Les i nettbibelen

29Då dei tok ut frå Jeriko, følgde det mykje folk med han. 30Ved vegen sat det to blinde, og då dei høyrde at Jesus gjekk framom, ropa dei: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!» ... Vis hele teksten

29Då dei tok ut frå Jeriko, følgde det mykje folk med han. 30Ved vegen sat det to blinde, og då dei høyrde at Jesus gjekk framom, ropa dei: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!» 31Folket tala hardt til dei og bad dei teia, men dei ropa endå høgare: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!» 32Då stansa Jesus, kalla på dei og sa: «Kva vil de at eg skal gjera for dykk?» 33«Lat auga våre bli opna, Herre!» svara dei. 34Jesus fekk inderleg medkjensle med dei og rørte ved auga deira. Straks kunne dei sjå, og dei følgde han.