Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens ord til Baruk
45Ordet som profeten Jeremia sa til Baruk, sønn av Neria, da han skrev ned i en bokrull de ordene som Jeremia dikterte, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda:
        
 2 Så sier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:
          
   
 3 Du sier: «Ve meg!
           Herren har lagt ny sorg til min smerte.
          Nå er jeg trett av å klage,
          jeg finner ikke hvile.»
          
   
 4 Dette skal du si til ham:
          Så sier Herren:
          Det jeg har bygd, det vil jeg knuse,
          og det jeg har plantet, det rykker jeg opp;
          slik skal det være på hele jorden.
          
   
 5 Og du venter deg store ting.
          Ikke gjør det!
          For se, nå sender jeg ulykke
          over alt som lever, sier Herren.
          Men deg gir jeg livet som krigsbytte
          alle steder hvor du går.
Jer 45,1 viser til Jer 36,1ff
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.