Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Ingen medynk med folket
15Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem fra meg, de skal gå bort!  2 Og når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare: Så sier Herren:
        
          Den som tilhører døden, til død,
          den som tilhører sverdet, til sverd,
          den som tilhører sulten, til sult,
          den som tilhører fangenskapet, til fangenskap.
        
 3 Jeg sender mot dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverd til å drepe, hunder til å slepe bort, fuglene under himmelen og dyrene på marken til å ete og ødelegge.  4 Jeg gjør dem til en skrekk for alle riker på jorden på grunn av det som Juda-kongen Manasse, Hiskias sønn, har gjort i Jerusalem.
          
   
 5 For hvem har medfølelse med deg, Jerusalem,
          hvem synes synd på deg?
          Hvem stanser og spør hvordan du har det?
          
   
 6 Du forkastet meg, sier Herren,
          og snudde ryggen til.
          Så strakte jeg hånden ut
          for å gjøre ende på deg;
          jeg var trett av å ha medynk.
          
   
 7 Jeg spredte dem med kasteskovl
          i byene i landet.
          Jeg gjorde folket mitt barnløst
          og lot det gå til grunne;
          det vendte ikke om fra veiene sine.
          
   
 8 Jeg gjorde enkene mer tallrike enn havets sand.
          Mot dem som var mødre til unge menn,
          sendte jeg en som herjet ved høylys dag.
          Brått lot jeg skrekk og redsel
          falle over dem.
          
   
 9 Selv hun som fødte sju barn, har visnet.
          Livsånden er gått ut av henne,
          solen hennes er gått ned
          mens det ennå var dag.
          Hun ble til spott og spe.
          Resten av folket
          gir jeg til sverdet
          foran fiendene deres,
          sier Herren.

Profetens kall og lidelse
    10 Ve meg, mor, at du fødte meg,
          en mann i strid og trette med hele landet.
          Jeg har verken gitt eller tatt opp lån,
          og enda forbanner de meg alle.
          
   
11 I sannhet, Herre:
          Har jeg ikke tjent deg til det gode,
          har jeg ikke bedt til deg da fienden kom,
          i nødens og trengselens tid?
          
   
12 Kan en bryte i stykker jern,
          jern fra nord, og bronse?
          
   
13 Rikdommen og skattene dine
          gir jeg til fri plyndring
          for alle dine synder i hele landet ditt.
          
   
14 Jeg gjør deg til slave for fiendene dine
          i et land du ikke kjenner.
          For min vrede flammer som ild,
          mot dere er den tent.
          
   
15 Du vet det, Herre.
          Husk meg og ta deg av meg!
          Gi meg hevn over dem som forfølger meg!
          Vær ikke så sen til vrede
          at jeg blir revet bort.
          Vit at jeg må tåle spott for din skyld!
          
   
16 Jeg fant dine ord og spiste dem,
          dine ord ble til fryd for meg
          og til glede for mitt hjerte.
          For ditt navn er nevnt over meg,
           Herre, hærskarenes Gud.
          
   
17 Aldri satt jeg og moret meg
          i lystig lag.
          For din skyld satt jeg ensom,
          du fylte meg med harme.
          
   
18 Hvorfor er min smerte uten ende
          og såret mitt uhelbredelig?
          Det kan ikke leges.
          For meg er du blitt som en tørrlagt bekk,
          som vann en ikke kan stole på.
          
   
19 Derfor, så sier Herren:
          Hvis du vender om,
          lar jeg deg vende tilbake.
          Du skal stå for mitt ansikt.
          Hvis du skiller ut det kostbare
          fra det verdiløse,
          skal du være som min munn.
          De skal vende seg til deg,
          men du skal ikke vende deg til dem.
          
   
20 Jeg gjør deg til en festningsmur av bronse
          mot dette folket.
          De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.
          For jeg er med deg,
          jeg vil frelse deg og berge deg,
          sier Herren.
          
   
21 Jeg vil berge deg ut av de ondes hånd
          og fri deg fra voldsmenns grep.
Jer 15,4 viser til 2 Kong 21,2ff, 2 Kong 23,26, 2 Kong 24,3, 2 Krøn 33,2ff
Note: Manasse: Jf. 2 Kong 21,1–18.
Jer 15,16 viser til Esek 3,1ff
Jer 15,18 viser til Job 6,15ff, Jer 10,19, Jer 14,17, Jer 30,12
Note: en tørrlagt bekk: bekk som fører vann bare i regntiden.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. november 2021

Dagens bibelord

Openberringa 5,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg at han som sat på trona, hadde ein bokrull i høgre handa. Det var skrive på rullen, både inni og utanpå, og han var forsegla med sju segl. 2Då såg eg ein mektig engel som ropa med høg røyst: «Kven er verdig til å opna boka og bryta segla?» ... Vis hele teksten

1Og eg såg at han som sat på trona, hadde ein bokrull i høgre handa. Det var skrive på rullen, både inni og utanpå, og han var forsegla med sju segl. 2Då såg eg ein mektig engel som ropa med høg røyst: «Kven er verdig til å opna boka og bryta segla?» 3Men korkje i himmelen eller på jorda eller under jorda var det nokon som kunne opna boka eller sjå i henne. 4Då gret eg sårt, fordi ingen vart funnen verdig til å opna boka eller sjå i henne. 5Men ein av dei eldste sa til meg: «Gråt ikkje! For løva av Juda-stammen, Davids rotskot, har sigra og kan opna boka med dei sju segla.»