Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel
20Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremia tale disse profetiske ordene.  2 Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
   
 3 Dagen etter slapp Pasjhur Jeremia løs fra gapestokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke Pasjhur, men «Redsel på alle kanter».  4 For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Og hele Juda vil jeg gi over i hendene på kongen av Babel. Han skal føre dem i eksil til Babel og hugge dem ned med sverd.  5 All rikdom i denne byen gir jeg i fiendenes hender, alt de har strevd for, alle kostbarhetene og alle Juda-kongenes skatter. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babel.  6 Du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babel. Der skal du dø, og der skal du begraves, både du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.
Profeten kan ikke svikte kallet
     7 Du lokket meg, Herre,
          og jeg lot meg lokke.
          Du ble for sterk for meg og vant.
          Jeg er til latter hele dagen,
          alle spotter meg.
          
   
 8 Hver gang jeg snakker, må jeg skrike.
          «Vold og ran!» roper jeg.
          For Herrens ord er blitt
          til spott og skam for meg hele dagen.
          
   
 9 Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham.
          Aldri mer skal jeg tale i hans navn.»
          Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte.
          Den var innestengt i knoklene mine.
          Jeg strevde for å stå imot,
          men jeg greide det ikke.
          
   
10 For jeg hører mange som hvisker:
          «Redsel på alle kanter!
          Meld ham! Vi skal melde ham.»
          Hvert menneske jeg hadde fred med,
          venter på mitt fall.
          «Kanskje lar han seg lokke,
          så vi vinner og kan hevne oss på ham.»
          
   
11 Men Herren er med meg
          som en veldig kriger.
          Derfor skal de som forfølger meg,
          snuble og ikke vinne.
          De skal bli helt til skamme,
          for de mislykkes,
          en evig vanære som aldri blir glemt.
          
   
12 Herre over hærskarene,
          du som prøver den rettferdige,
          som ser nyrer og hjerte,
          la meg få se at du tar hevn over dem,
          for jeg har lagt fram min sak for deg.
          
   
13 Syng for Herren, lovpris Herren,
          for han berger den fattiges liv
          fra voldsmenns hånd.
          
   
14 Forbannet er den dagen
          da jeg ble født!
          Den dagen min mor fødte meg,
          skal ikke være velsignet!
          
   
15 Forbannet er den mannen
          som kom til min far med nyheten:
          «Det er født deg et barn, en gutt»
          og gjorde ham inderlig glad.
          
   
16 La den mannen bli som de byene
           Herren ødela uten medlidenhet.
          La ham høre skrik om morgenen
          og hærrop midt på dagen
          
   
17 fordi han ikke drepte meg i mors liv,
          så min mor kunne bli min grav
          og alltid gå med barn.
          
   
18 Hvorfor kom jeg ut av mors liv
          for å se strev og sorg
          og ende mine dager i skam?
Jer 20,2 viser til Jer 37,15, Joh 18,22, Apg 23,2, 2 Kor 11,24f
Note : Benjamin-porten: trolig i den nordre delen av Jerusalems bymur.
Jer 20,18 viser til Job 3,11ff
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.