Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Rekabittenes eksempel
35Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda:  2 Gå til rekabittenes hus og tal til dem! Ta dem med deg til et av rommene i Herrens hus og gi dem vin å drikke.
   
 3 Da tok jeg med meg Jaasanja, sønn av Jeremia, Habasinjas sønn, brødrene hans og alle sønnene hans og hele rekabittenes hus.  4 Jeg tok dem med inn i Herrens hus, i rommet til sønnene av gudsmannen Hanan, sønn av Jigdalja. Det lå ved siden av rommet til lederne, over rommet til dørvokteren Maaseja, sønn av Sjallum.
   
 5 Så satte jeg fram mugger fulle av vin og drikkebegre for rekabittene. Jeg ba dem drikke av vinen.  6 Men de svarte: Vi drikker ikke vin. For vår far Jonadab, sønn av Rekab, har forbudt oss det og sagt: «Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller barna deres.  7 Dere skal ikke bygge hus eller så korn og ikke plante eller eie vinmarker. I telt skal dere bo alle deres dager, så dere kan leve lenge i det landet hvor dere bor som innflyttere.»  8 Siden har vi vært lydige mot alt vår far Jonadab, sønn av Rekab, påla oss: I hele vårt liv har vi ikke drukket vin, verken vi eller konene våre eller sønnene eller døtrene våre.  9 Vi har ikke bygd hus til å bo i, og vi har verken vinmarker, jorder eller såkorn, 10 men vi bor i telt. Vi har vært lydige og har gjort alt det som vår far Jonadab påla oss. 11 Men da kong Nebukadnesar av Babel rykket inn i landet, sa vi: «Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hærene til kaldeerne og arameerne.» Så nå bor vi i Jerusalem.
   
12 Da kom Herrens ord til Jeremia: 13 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot lærdom og høre på mine ord? sier Herren. 14 Budene som Jonadab, sønn av Rekab, påla sønnene sine, er blitt overholdt. De skulle ikke drikke vin. Til denne dag har de ikke drukket vin, for de adlød budet fra sin far. Men jeg har talt til dere både sent og tidlig, og dere hørte ikke på meg. 15 Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere sent og tidlig og sa: «Vend om, enhver fra sin onde vei! Gjør gjerningene deres gode! Dere skal ikke følge andre guder og ikke tjene dem! Så skal dere få bo i det landet jeg ga dere og fedrene deres.» Men dere vendte ikke øret til og ville ikke høre på meg.
   
16 Sønnene til Jonadab, sønn av Rekab, har holdt det budet som deres far ga dem, men dette folket ville ikke høre på meg. 17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og over alle som bor i Jerusalem, alt dette onde som jeg har truet dem med. For de hørte ikke da jeg talte til dem, og svarte ikke da jeg ropte på dem.
   
18 Men til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Dere adlød budet fra Jonadab, deres far. Dere holdt alle budene hans og gjorde alt det han påla dere, 19 og derfor, sier Herren over hærskarene, Israels Gud, skal Jonadab, sønn av Rekab, aldri mangle menn som står for mitt ansikt.
Jer 35,2 viser til 2 Kong 10,15f, 1 Krøn 2,55
Note: rekabittene: en gruppe som praktiserte avholdenhet fra alkohol. Etterkommere av Jonadab, sønn av Rekab. Jf. 2 Kong 10,15ff. rommene: åpne rom utenfor tempelmuren, brukt til offermåltider og andre sammenkomster.
Jer 35,14 viser til Jer 25,3f
Jer 35,15 viser til Jer 25,4ff
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.