Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Filisterne
47Herrens ord som kom til profeten Jeremia om filisterne før farao slo Gaza:
          
   
 2 Så sier Herren:
          Se, vannet stiger fra nord
          og blir til en flommende elv,
          den oversvømmer landet og alt som fyller det,
          byene og dem som bor der.
          Menneskene skriker,
          alle som bor i landet, jamrer.
          
   
 3 For de hører hovslag fra sterke hester,
          vogner som ramler og hjul som dundrer.
          Fedre ser seg ikke om etter barna,
          hendene er slappe.
          
   
 4 For nå er dagen kommet
          da alle filistere skal ødelegges,
          da alle i Tyros og Sidon
          som slapp unna og kunne hjelpe,
          skal utryddes.
          For Herren ødelegger filisterne,
          de som er igjen fra Kaftor-kysten.
          
   
 5 Gaza er raket snau,
          Asjkalon er brakt til taushet.
          Du som er igjen i dalen,
          hvor lenge vil du rispe deg opp?
          
   
 6 Å, du Herrens sverd,
          hvor lenge skal det vare
          før du faller til ro?
          Trekk deg tilbake i sliren,
          hvil og vær stille!
          
   
 7 Hvordan kan det falle til ro
          når Herren har kalt det ut?
          Han har beordret det til Asjkalon og til kysten.
Jer 47,1 viser til Jes 14,29ff+, Am 1,6ff, Sef 2,4ff, Sak 9,5ff
Note: farao: kanskje farao Hofra. >37,5. Han vant over de fønikiske byene Tyros og Sidon (v. 4), som var i forbund med filisterbyene.
Note: rispe deg opp: >5,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.