Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Sofar: Guds skjulte visdom
11Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
          
   
 2 Må ikke en slik ordflom få svar
          så ikke pratmakeren får rett?
          
   
 3 Ditt tomme snakk gjør folk tause.
          Du spotter uten skam.
          
   
 4 Du sier: «Min lærdom er rett.
          Ren er jeg i dine øyne.»
          
   
 5 Bare Gud ville tale
          og åpne leppene mot deg!
          
   
 6 Da ville han fortelle deg visdommens hemmeligheter
          og gi deg dobbel innsikt:
          Vit at Gud lar din skyld bli glemt.
          
   
 7 Kan vel du måle Gud,
          kan du kjenne Den veldiges grenser?
          
   
 8 Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre?
          Dypere enn dødsriket – hva vet vel du?
          
   
 9 Lengre enn jorden,
          bredere enn havet.
          
   
10 Om han drar fram, sperrer inne og kaller sammen,
          hvem kan hindre ham?
          
   
11 Han kjenner løgnerne.
          Kan han vel se urett uten å legge merke til det?
          
   
12 Kan en tomskalle få forstand?
          Kan et villesel fødes som menneske?
          
   
13 Om ditt hjerte er fast,
          så bre hendene ut mot ham.
          
   
14 Om det er urett i din hånd,
          så vis uretten bort;
          la ikke ondskap bo i dine telt.
          
   
15 Da kan du skyldfri løfte ditt hode,
          helstøpt og uten frykt.
          
   
16 For du skal glemme lidelsen,
          huske den som vann som rant forbi.
          
   
17 Da står livet høyere enn middagssolen.
          Mørket blir som en morgen.
          
   
18 Du er tillitsfull, for det er håp.
          Du er beskyttet og kan trygt legge deg.
          
   
19 Ingen skremmer deg når du går til ro.
          Mange vil søke din gunst.
          
   
20 Men de lovløses øyne slukner.
          De er ute av stand til å flykte,
          deres eneste håp er å få ånde ut.
Job 11,8 viser til Ef 3,18f
Note: bre hendene ut: et uttrykk for bønn.
Forrige kapittelNeste kapittel

13. mai 2021

Dagens Bibelord

Lukas 24,46–53

Les i nettbibelen

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. ... Vis hele teksten

46og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, 47og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. 48De er vitne om dette. 49Eg sender over dykk det som Far min har lova. Men de skal halda dykk i byen til de blir kledde med kraft frå det høge.» 50Så førte han dei ut mot Betania, og han lyfte hendene og velsigna dei. 51Og medan han velsigna dei, skildest han frå dei og vart teken opp til himmelen. 52Då fall dei på kne og tilbad han. Så gjekk dei tilbake til Jerusalem i stor glede. 53Sidan var dei stadig i tempelet og lova og prisa Gud.