Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Job
Kapittel 131 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
Hvor mange er mine synder? 13Mine øyne har sett alt, mine ører har hørt og forstått. 2 Det dere vet, vet også jeg, jeg står ikke tilbake for dere. 3 Likevel må jeg tale til Den veldige, jeg ønsker å gå i rette med Gud! 4 Men dere smører løgnen utover, kvakksalvere er dere alle sammen. 5 Om dere bare ville tie stille! Da kunne dere regnes for vise! 6 Lytt til min forklaring, gi akt på mitt forsvar! 7 Vil dere vitne for Gud med urett, tale hans sak med svik? 8 Er det Gud dere tar parti for? Er det hans sak dere fører? 9 Går det da godt når han ransaker dere? Kan dere narre ham slik man narrer mennesker? 10 Nei, han ville refse dere strengt hvis dere tok parti i det skjulte. 11 Skulle ikke hans velde skremme dere, hans skrekk falle over dere? 12 Deres visdomsord er aske, og deres svar er av leire. 13 Ti stille og la meg føre ordet, hva som enn skjer med meg! 14 Jeg tygger på mitt eget kjøtt, jeg går med livet i hendene. 15 Han vil drepe meg, jeg har intet håp, likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt. 16 Kanskje blir dette min redning, for ingen ugudelig kan komme fram for ham. 17 Lytt nøye til min tale, la min forklaring klinge i ørene! 18 Se, jeg legger fram min sak, jeg vet at jeg har rett. 19 Kan noen vinne en sak mot meg? Da vil jeg tie og dø. 20 Skån meg bare for to ting, så slipper jeg å skjule meg for deg: 21 Ta din hånd bort fra meg, og la ikke dine redsler skremme meg! 22 Rop, så skal jeg svare, eller la meg tale, så svarer du! 23 Hvor er min skyld og mine synder? Kunngjør mitt lovbrudd og min synd! 24 Hvorfor skjuler du ansiktet og regner meg som din fiende? 25 Vil du skremme et blad som blåser bort, forfølge et vissent halmstrå? 26 Ditt klageskrift mot meg er bittert, du lar meg bøte for min ungdoms synder. 27 Du setter mine føtter i blokken. Du vokter på alle mine stier, merker av hvert fotspor. 28 Mennesket er som råte, det slites ut som møllspiste klær. Job 13,5 viser til Ordsp 17,28 Job 13,11 viser til Sal 119,120, Jes 6,1ff Job 13,16 viser til 2 Mos 33,20-23, Matt 7,23 Note : deg: Job vender seg nå til Gud. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.