Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Job: Jeg tier ikke
23Da tok Job til orde og sa:
          
   
 2 Fortsatt er min klage trassig,
          selv om jeg demper mine stønn med hard hånd.
          
   
 3 Om jeg bare kunne finne ham,
          tre inn i hans tronsal,
          
   
 4 da ville jeg legge fram min sak for ham,
          fylle munnen med motbevis.
          
   
 5 Da kunne jeg få vite hva han ville svare,
          og forstå hva han vil si meg.
          
   
 6 Ville han bruke sin store makt i saken mot meg?
          Å nei, han ville nok høre på meg.
          
   
 7 Så drøftet jeg saken oppriktig med ham,
          og dommeren satte meg fri for alltid.
          
   
 8 Går jeg mot øst, er han ikke der,
          går jeg mot vest, merker jeg ham ikke.
          
   
 9 Arbeider han i nord, vet jeg det ikke,
          og snur han mot sør, ser jeg det ikke.
          
   
10 Men han kjenner den veien jeg fulgte.
          Prøver han meg, kommer jeg ut som gull.
          
   
11 Føttene mine gikk i hans spor,
          jeg fulgte hans vei og vek ikke av.
          
   
12 Jeg brøt ikke budene fra hans lepper,
          ordene fra hans munn gjemte jeg i mitt indre.
          
   
13 Han er den eneste, hvem kan hindre ham?
          Det han har lyst til, det gjør han.
          
   
14 Han fullfører det han har fastsatt for meg,
          og har mer av samme slag i sinne.
          
   
15 Derfor frykter jeg for å møte ham.
          Jeg tenker etter og blir skrekkslagen.
          
   
16 Gud gjør meg motløs,
          Den veldige skremmer meg.
          
   
17 Men jeg tier ikke i møte med mørket,
          når belgmørket dekker meg.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. april 2021

Dagens Bibelord

Markus 6,35–44

Les i nettbibelen

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten

35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.