Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

Kapittel 35
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Elihu: Store ord og lite vett
35Elihu tok igjen til orde og sa:
          
   
 2 Tenker du at dette er rett,
          sier du at du er mer rettferdig enn Gud,
          
   
 3 siden du spør: «Hva gagner det meg,
          hva hjelper det at jeg lar være å synde?»
          
   
 4 Jeg skal svare deg og vennene dine:
          
   
 5 Løft blikket mot himmelen og se,
          legg merke til hvor høyt skyene er over deg!
          
   
 6 Hva gjør det vel Gud om du synder?
          Alle dine lovbrudd, hva betyr de for ham?
          
   
 7 Og er du rettferdig, hva gir du da ham,
          hva kan han ta imot fra din hånd?
          
   
 8 Din urett rammer dine medmennesker,
          bare mennesker har gagn av din rettferd.
          
   
 9 Folk skriker under tung undertrykkelse,
          roper etter hjelp mot de mektige.
          
   
10 De spør ikke: «Hvor er Gud, han som skapte meg,
          og som lar lovsang lyde om natten,
          
   
11 som lærer oss mer enn dyrene på jorden,
          gjør oss klokere enn fuglene under himmelen?»
          
   
12 De roper, men får ikke svar
          når de møter ondskap og overmot.
          
   
13 Det er løgn at Gud ikke hører,
          at Den veldige ikke ser.
          
   
14 Selv når du sier at du ikke ser ham,
          ser han din sak. Bare vent på ham!
          
   
15 Men om nå Gud ikke straffer i vrede
          og ikke bryr seg om store ord,
          
   
16 da farer Job med tomt snakk,
          skjønner lite, men prater mye.
Job 35,7 viser til Job 22,2f
Job 35,14 viser til Job 23,8f
Forrige kapittelNeste kapittel

25. februar 2021

Dagens Bibelord

Matteus 15,21–28

Les i nettbibelen

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten

21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.